|
|
|
SayIt
|
Forglemmeiei: Irak
Politikk: Forglemmeiei: Irak
Av Tom Erik Støwer [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 25.08.2004, 07:29
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Igjen ser det ut til at raseriet over kolonimaktenes overtramp kun er aktuell så lenge det kan bygges en sensasjon rundt det. Irak-krigen er allerede i ferd med å gå i glemmeboken, skal vi dømme etter medie-Norges synkende dekning av temaet--proposjonal med Bush-administrasjonens nedtoning av den pågående humanitære katastrofen i landet. Medie-Norge ser ut til å ha akseptert at Irak nå går den rette veien og at paradis er i vente.
En fersk artikkel fra The Nation, en amerikansk uavhengig avis, tar for seg gjenoppbygging i Irak slik irakeren opplever det. Den vitner om alt annet enn demokrati og frihet. Snarere tvert i mot. Den vitner om at de amerikanske selskapene som har fått kontrakter i Irak, er særdeles dyktige til å sitte på latsiden, mens de amerikanske skattekronene ruller inn på bankkontoene. Samtidig hindres tusenvis av kompetente irakere i å delta i gjenoppbyggingen, som på sin side sitter arbeidsløse.
I følge artikkelen har Verdensbanken estimert kostnadene av gjenoppbygging i Irak til 55 milliarder dollar (500 milliarder kroner), sannsynligvis et konservativt tall, for å ta Irak tilbake til utviklingsnivået fra 1991, før vi startet de destruktive sanksjonene. Den amerikanske kongressen har så langt bevilget 24 av milliardene, men lite av det er ennå satt i omløp gjennom kontrakter i Irak så langt.
Artikkelen tar spesielt for seg sanitæranleggene rundt Baghdad, som kun tar unna en brøkdel av kloakken. Millioner av liter urenset kloakk og industriavfall i flytende form renner hver dag ut i Tigris, drikkevann for millioner av mennesker sørover mot utløpet i Persiabukten. Som resultat er majoriteten av befolkningen i området utsatt for infeksjoner vi knapt har hørt om her hjemme.
Ansvaret for gjenoppbyggingen av sanitæranleggene er det amerikanske selskapet Bechtel, USAs desidert største byggeselskap. De har sålangt håvet inn 2.8 milliarder dollar i kontrakter i Irak. Skal vi tro ledelsen ved kloakkrenseanlegget Rustimiyah South, har ikke Bechtel så langt gjort seg fortjent til så mye som en cent av disse pengene, etter at de sparket ut de irakiske ingeniørene som arbeidet der, brukt noen måneder på å studere plantegningene over anlegget som lå igjen etter dem, og deretter øke kapasiteten på anlegget et par prosent. Rustimiyah South håndterer all kloakk fra Baghdads østlige halvdel og var før invasjonen fullt brukelig, men opererte over kapasitet. Den ble ødelagt av bombingen.
Hvorfor får vi ikke lese slike historier i for eksempel Aftenposten. Det sensasjonelle rundt krigen i Irak er selvsagt over, og fortjener derfor mye mindre spaltemeter enn før. Selv om Aftenposten fordømte krigen på lederplass, om enn i kamuflert emballasje, har ikke Aftenposten nerver til å selge et produkt som tar for seg de reelle humanitære forholdene i et land som ble okkupert av terrorister som er i gang med å slafse i seg utbyttet i form av amerikanske skattepenger og irakiske oljepenger.
Ironisk nok sitter kongefamilien i Saudi-Arabia litt lenger borti veien og nyter godt av pengene de også, gjennom sitt 7% eierskap på New York-børsen. Når får vi lese dette på lederplass?
Nei, denne katastrofen går nok i glemmeboken som alle andre vi har påført land vi ikke liker å sammenligne oss med.
(523 ord, lest 4381 ganger.) |
|
|
|
|
