|
|
|
SayIt
|
Hvorfor gjesper man?
Skråblikk: Hvorfor Gjesper Man?
Av Anita Nystad [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 05.12.2006, 15:01
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Har du noen gang tenkt over hvorfor man gjesper? Et gjesp er noe av det første som kommer fra en nyfødt, og både mennesker og dyr gjesper. Men finnes det noe vitenskapelig svar på hvorfor man gjesper?
Du har garantert prøvd det du også, å gjespe. Og det er ikke alltid man gjesper fordi man er trøtt, men hvorfor gjesper man? Dette er ikke et tema som vitenskapen har satt særlig høyt, det er faktisk ikke mange forskningsprosjekt som har blitt gjort på dette området.
Forskerne har til nå ikke funnet en konklusjon de kan være enige om når det gjelder gjesping. De har funnet ut ganske mye om hva som skjer i kroppen når man gjesper, men ikke hvilken del av hjernen som styrer dette.
Vitenskapelig forskning
Det har vært spekulert i om gjesping skyldes mangel på oksygen til hjernen, og Psykologen Robert Provine ved University of Maryland i USA har testet ut denne teorien. Han satte sammen en gruppe studenter, der noen skulle være i luft med mye oksygen og noen i luft med lite oksygen i. Deretter ba han studentene tenke på gjesping, noe som framkaller fenomenet. (Hvor mange ganger har du gjespet til nå?) Det var ingen forskjell i frekvensen på gjespingen, som holdt seg stabil på 24 gjesp i timen. Fysisk aktivitet forandret heller ikke gjespefrekvensen, og også selv om studentene pustet inn mye okygen holdt gjespingen seg på samme nivå.
Psykolog Ronald Baenninger ved Temple University i Philadelphia i USA mener at gjespingen forbereder hjernene våre på å skifte gir. Han gjorde et forsøk med at forsøkspersonene skulle gå med en sensor mens de gjorde sine daglige rutiner, hver gang de gjespet måtte de trykke på en knapp på sensoren. 15 minutter etter gjespet var de aller fleste av forsøkspersonene i gang med en eller annen aktivitet.
Dette kan se ut til å være en teori som holder mål. Olympiske atleter gjesper ofte på startstreken, studenter gjesper før eksamen, og solofiolinisten gjesper før konserten.
Baenninger mener at vi gjesper i situasjoner hvor det ikke er noe som stimulerer oss, men hvor det ville være dumt å miste våkenhetsnivået. Men han klarer ikke å forklare i sin studie hvorfor vi gjesper før vi går å legger oss, selv om teorien hans var at vi kjemper for å holde oss våkne og oppmerksomme.
Forskere har funnet ut at mennesker gjesper når de er utsatt for en hjerneblødning, eller når de er bilsyke, og at gjesping fører til at en ekstra dose blod sendes til hjernen. Man er derimot ikke sikker på hva den ekstra dosen blod egentlig gjør når den kommer til hjernen.
Smittsom gjesping
Provine mener at gjespingen kanskje er med på å synkronisere aktiviteten i en gruppe. Dette er en funksjon som kanskje ikke er så viktig for menneskene, men for primater som lever i familiegrupper kan dette være et viktig signal på at det er på tide å komme seg opp og gjøre noe. Problemet er bare at man ikke har klart å påvise at gjespingen er smittsom hos andre arter enn menneskene.
Gjesping har forskjellige funksjoner
Hunder snur seg vekk og gjesper for å unngå en konflikt, og det er signal om at de ikke trives, for eksempel om noen overdriver klappingen. Siamesisk kampfisk (Betta splendens) gjesper før den angriper en rival. Damselfisk (Pomancentridae) gjesper mellom aktiviteter som spising og flørting. Mennesker som prøver å kutte ut narkotiske stoffer (opiater) gjesper hele tiden mens de lider av abstinenser. Schizofrene gjesper nesten aldri.
(594 ord, lest 1871 ganger.) |
|
|
|
|
