|
|
|
SayIt
|
Jeg skjønner ikke at dere orker...
Generelt: Jeg Skjønner Ikke At Dere Orker...
Av Kristian Kittelsaa [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 05.04.2006, 11:32
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Dette er en blogg jeg skrev fordi jeg rett og slett ble forbannet på enkelte folk jeg kjenner... Den er ikke rettet mot dere på dsgf (håper jeg).
Jeg ser dere hele tiden. Dere har de dyreste merkeklærne, dere har en mengde gadgets, dere leser de rette bladene, de rette bøkene (om dere leser bøker da... det er vel ut nå?), dere hører den rette musikken, dere kjører stor, dyr bil, dere har det så travelt med å være hippe og kule at dere ikke husker hvem dere egentlig er...
Et fint eksempel er han jeg møtte i går. Ja, greit. Du har suksess som eiendomsmegler, du ser bra ut i klær, bil og slikt, men jeg ser de sorte ringene under øynene dine, jeg vet at du sliter psykisk, jeg har sett deg gråte både på barne- og ungdomsskolen. Jeg vet... du har selv fortalt det... og i går? "Hey, livet er topp!" Trofekone, trofebil, trofeklær, ut og drikke om kvelden - "det er snakk om megler-kunde-relasjoner!" - eller er det snakk om begynnende alkoholisme? Slik som faren din? Slik som mora di? Husker du? Du fikk juling hjemme... er det slik du vil bli?
Et annet eksempel er hun jeg traff for en stund siden. Jeg satt på Vista i Trondheim, en ok plass egentlig, men fredag og lørdag etter 0100 blir det en av de verste "se-og-bli-sett-plassene" jeg har vært på. Hit går du om du er hipp, på vei opp, sexy, cool eller rik - eller later som at du er det. Som sagt, jeg satt der og koste meg med en Vista on the Rocks (epledrink, veldig god!) og tja... egentlig var jeg vel på vei hjem. Inn kom du, sammen med venninnene dine. Puppejobben må ha kostet litt, sist jeg så deg hadde du ikke pupper. Klærne satt bra over baken... sexy kropp javel. (Jeg husker hvordan du så ut på ungdomsskolen... gratulerer, du har gjenskapt deg selv i Mannens bilde.) Du så meg, og lot som du ikke kjente meg - helt greit det. Jeg var ikke egentlig interessert i å preike med deg om ingenting... Men, da du begynte å snakke dritt om meg og vennene mine - kun for å virke overlegen - da fikk jeg nok. Husker du hva jeg sa? Burde jeg angre? La meg minne deg på "samtalen" (selv om en samtale går begge veier...)
Du: "Ser dere han som sitter der? Han <insert negative comment here>! Vennene hans <insert idioti> og dessuten har han aldri penger." (Hva faen vet du om det? Jeg jobber riktignok i kommunen, men jeg satt vitterlig og drakk en drink til 98 kroner glasset!)
Venninnene dine: "Se på klærne hans da... herregud... man kler seg ikke sånn lenger... (Åja? Jeg liker meg best på Rock City... hørt om Rock&Roll? Dongery og hettegenser er dessuten behaglig å gå med...)
Du: *fnise*
Vennene dine: *knise*
Jeg: "Hei <navnet hennes>, husker du den gangen på ungdomsskolen da du ble mobbet? Den gangen bare jeg snakket med deg, fordi vi hadde noe felles?
Hvordan har dere blitt sånn? Hva er det med samfunnet som gjør at det er umulig å vise seg som en svak person? Jeg er svak enkelte ganger, og sterk andre ganger... og jeg driter i hvem som ser det! Det er mye mer deilig enn å gå rundt å være "den kule gutten" - tro meg, jeg har prøvd. Blazeren min henger fint i skapet og samler støv - jeg er blitt MEG!
(585 ord, lest 2633 ganger.) |
|
|
|
|
