|
|
|
SayIt
|
Et Førjuls Helvete
Skråblikk: Et Førjuls Helvete
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 15.11.2005, 19:45
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Den grønne golfen foran meg stopper brått, slik at jeg må kaste meg på bremsen, å motoren kveles. Rykningene i det venstre øye som jeg fikk i desember i fjor, er tilbake.
Fyren i den grønne golfen rygger inn på den parkerings plass som jeg hadde sett meg ut.
Den jævelen….
En kvisete fjortis, iført en helvetes lite kledelig nisselue. Kommer bort til oss for og tilby ”julegodteri” Det er kjøpesenteret som har leid inn disse jule alvene, eller hva faen–de–nå–skal-være , til å spre jule glede. Jeg har mest av alt lyst til å sveive ned vinduet og skrike:
JEG SKAL FOR SVARTE HELVETE IKKE HA NOE FUCKINGS JULEGODTERI I MIDTEN AV NOVEMBER.
Men jeg gjør det ikke, jeg har barn i bilen. I stedet bare smiler jeg til kvisetryne og høflig avslår tilbudet.
Jeg har brukt de siste femten minuttene av mitt liv, på å kjøre rund i kjelleren på en av landets mange kjøpesenter, på jakt etter en mulig parkerings plass. Fruen, ungen og jeg.
Vi (altså min bedrehalvdel) bestemte oss for å dra på før-juls shopping.
Være tidlig ute, slippe mas og lange køer. Kose oss litt. Barer synd att alle andre også har tenkt på det, akkurat i dag.
Barnet mitt var lei av å kjøre bil alt fra da jeg satte nøkkelen i tenninga.
Hun har hylt de siste 25 minuttene. Dette mens min søte lille frue, har lest opp listen over hva vi skal kjøpe og til hvem vi skal kjøpe det til, minst 250 ganger.
Det synes meg, at listen ble litt lenger for hver gang hun leste den, men jeg kan ha tatt feil.
Jeg lukker øynene og prøver intenst å sprenge mitt eget hode. Men den gang ei.
Det nærmeste jeg kommer, er i bestefall, et sprengt blodkar i det allerede hardt belastede øye.
Med fatning starter jeg igjen bilen og fortsetter jakten.
Førjuls shopping er et helvete. Ja jeg mener det.
November er langt fra ferdig, og kjøpesentrene er alt dekorert med julelys, juletrær, reinstyr og feite julenisser. Kunstig snø og enorme plakater med juletilbud. Det er sykt.
Jeg er ingen ” på kjøpesenter i før - jules stresset” jomfru.
Jeg har blitt voldtatt og rævpult i kjøpesentrenes julehelvete, siden jeg flytta hjemmefra for fem sks år siden. Så jeg vet med skrekk hva som venter meg.
Mengder av svette mennesker, lange køer, skrikende drittunger, overarbeida kassadamer. Gamle damer, rusa på tilbuds varer, som slår deg i hjel for å få tak i den siste jules skinka. (ofte også med den siste jule skinka som våpen). Selgere med jule tilbud som du ikke må gå glipp av.
Og visa kortet som skriker ut sin bønn, om og få slippe, enda en belastning.
Ja, så må man alltids regne med en tur ned til informasjonen (som kjenner oss godt fra tidligere år.), for å etterlyse pappas lille engel, som på mystisk vis, har rotet seg bort fra oss.
Det er herlig, det er jule handel. Julehandel i November.
Med ett vekkes jeg med en albue inn mellom tredje og fjerde ribben, fra den apatiske tilstanden jeg befinner meg i. Dama har fått syn på en ledig plass.
Det har også et eldre ektepar. De har ingen kjangs.
Jeg gir bonngass og gir dem en finger, idet jeg snapper plassen foran nesene deres.
Parkeringsplassen er funnet, førjuls helvete kan begynne.
(601 ord, lest 3032 ganger.) |
|
|
|
|
