|
|
|
SayIt
|
Jentungen & Trollet
Sayfiction: Jentungen & Trollet
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 06.09.2005, 16:50
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Denne historien begynner et sted langt,
langt inne i skogen.
Nei, la meg korrigere meg selv litt.
Denne historien begynner mye før,
da det enda var tidlig morgen, altfor tidlig…
Jentungen hoppet opp i sengen hans, som hun jo alltid gjør på morgenkvisten, da han helst vil sove lenge.
Pappa pappa, stå opp.
Mmmmm, kan du ikke plage mamma. Pappa er såå trøtt.
Han hadde ingen planer om og stå opp enda, eller i dag i det hele tatt. I alle fall ikke på en god stund.
Han hadde, for og si det pent, vært på dans.
Dansen hadde vart hele natten, og om morgenen hadde han lusket seg i seng med en følelse av skyld, han kom nok trolig til å angre på nattens dansing.
Nei, det kan jeg ikke.
Svarer jentungen og strålte som lys fra morgensol.
Hmmm, nei det kan du ikke hva?
Kan ikke plage mamma, mamma er på jobb alt.
Pokker! Ja, da får pappa stå opp da.
Det tok 20minutter før han fikk slept den halvdaue skrotten ut av senga og ut på kjøkkenet, hvor han tilslutt klart å trakte seg en kopp med kaffe.
Med koppen i hånd og koffein i årene, begynte han å sette pris på den flotte dagen, som det trossalt så ut til å bli.
Han klødde seg ettertenksomt i skrittet mens han kikket ut av kjøkkenvinduet.
For en nydelig dag, hvorfor sture her i leiligheten.
Tullemor, la oss ta en tur ut i skogen.
Før lang tid var gått, så var de der hvor historier ofte begynner, langt, langt inne i skogen.
Men ikke missforstå, dette er ikke en søt og tradisjonell historie om en far og hans datter som hopper leende, hand i hand bortover skogstien.
Dette er historien om da de ble overrasket av et skybrudd og ble stående under et grantre, langt, langt, langt inne i skogen.
Jentungen moret seg med regndråpene som dryppet fra pappaens nesetipp, mens han klaget høylytt,
som en gammel sutrebukk, over hvor urettferdig livet var og påpekte ettertrykkelig at det alltid regnet på han.
Det jeg trenger, tenkte han, er en kald øl, en god vin eller en sterk drink.
Rekkefølgen er uvesentlig.
Jentungen så trist opp på han.
Er det bedre å arbeide enn å være her?
Nei. Å være hjemme er aller best.
Hvorfor vil pappa heller være hjemme enn å være her?
Men vennen, det regner jo her.
Pappa, du er så sur.
Jentungen ler mens hun fanger en dråpe fra nesetippen hans.
Pappa du er sur som et troll du…
(436 ord, lest 3265 ganger.) |
|
|
|
|
