|
|
|
SayIt
|
Deprecated: Creation of dynamic property SayIt::$amazon is deprecated in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 663
Deprecated: Creation of dynamic property SayIt::$imdb is deprecated in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 672
Warning: Undefined array key "id" in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1930
Deprecated: Creation of dynamic property SayIt::$genre is deprecated in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1020
Deprecated: Creation of dynamic property SayIt::$menneskeliste is deprecated in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1117
Sterk beskrivelse av post-traumatiske opplevelser.
Filmomtale: Home Room
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 03.09.2003, 21:12
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Et følelsessladdet møte med overlevende etter en skolemassakre.
Det er kanskje fordi jeg var vant til å se Busy Philipps som en feelgood, rappkjefta og søt geleklump i Dawsons Creek, at jeg hadde litt problemer med å koble karakteren hennes i Home Room. Ikke at hun ikke er rappkjefta her, for all del, hun gjør sin del for å føye seg inn i rekken av skuespillere med rekordmange "fuck"'s iløpet av en film.
Deanna (Erika Christensen) fikk et skudd mot hodet, men overlevde, Alicia (Busy Philipps) var vitne til det hele, og fikk ikke en skramme. 6 elever er døde, inklusiv attentatmannen. Man drar fort konklusjonen i begynnelsen av filmen at dette skal være en halvannen times psykoanalyse om hvem og hvorfor, men det viser seg senere at filmen handler om noe som ikke så ofte har blitt fortalt før. Alicia er loneren; hun har et overforbruk av svart mascara og avfeier verden med et "fuck" og gir for det meste totalt fysj i alt sammen. Deanna har "Tnks Dad" på bmw'n sin og er i totalt motsatt ende av matkjeden enn Alicia.
De har hver sin måte å takle det hele på, og det viser seg etter kort tid at de må takle det sammen. Samtidig sliter etterforskeren med en sjef som er besatt av å få lagt skylden på noen (han kan jo ikke legge den på den egentlige skyldige, han er tross alt død), og Alicia blir uoffisielt pekt ut siden hun var den siste som hadde kontakt med vedkommende.
Jeg må ærlig innrømme at jeg satt med litt onsdagsfilmvibber, men etterhvert som man fikk gravd litt dypere i henholdsvis Deanna og Alicia endte jeg opp med å kjøpe det hele. Det hele utvikler seg til å bli en ganske så sterk, og ikke minst emosjonell opplevelse fra alles side. Paul F. Ryan gjør en god jobb med regien, til tider veldig god. Enkelte scener kan i en parallell verden ligne litt på metoder bruk i Requiem For a Dream, for å intenst beskrive en dialog eller scene. Det fungerer kjempeflott. Jeg kan tilgi en forventet slutt, og jeg er virkelig imponert over hvor dyktig Busy kan være når hun jobber litt med det. Både Busy og Erika bærer filmen alene, og de gjør en etterhvert fabelaktig jobb med det. Den blir aldri patetisk. Som sagt balanserer den litt på onsdagsfilmlinjen, men den redder seg alltid inn.
Det var på tide med en ordentlig film med fokus på menneskene etter en slik tragedie, og ikke selve tragedien.
7/10
(428 ord, lest 3972 ganger.) |
|
|
|
|
