|
|
|
SayIt
|
On the first day of may
Sayfiction: On The First Day Of May
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Mandag, 01.05.2006, 11:59
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
On the first day of may, I took to the road.
Id been staring out the window most of the morning.
Id watched the rain claw at the glass. And a vicious wind blew hard and fast.
I should have taken it as a warning!
Nick Cave
Det er en kald, regnfylt dag i mai, og klokken er snart 1200.
Men det er ikke hvilken maidag som helst. Det er første mai.
Jeg sitter å drikker en varm kopp kaffe mens jeg stirrer ut av stuevinduet, den dampende svovelpredikant Nick Cave messer i bakgrunnen.
Det første jeg merket meg, det som var mest opplagt andelenes med denne dagen, var at jeg våknet av meg selv. Ingen skrikende vekkerklokke, ingen panikk over å ha forsovet seg.
Det var bare å stå opp, sette på en kanne og la leiligheten fylle seg med lukten av nytrukket kaffe.
Det var omtrent i dette øyeblikket, da kaffen nesten var ferdig, at jeg kikket ut av vinduet for første gang denne mai morgenen.
- Jeg vet hva dere venter at jeg skal si. Dere venter at jeg skal klage på den sure, regnfylte vinden som dagen er fylt av.
De fleste mennesker vil si at på denne dagen,(som de fleste andre dager) foretrekker de sky fri himmel, en varm vår bris mot ansiktet og løfter om en solfylt dag.
De fleste blir nok skuffet over at 1mai, fri dagen deres, er ”ødelagt” av værgudens lunefulle humør.
For meg betyr en regnfull fridag dette, sofa musikk og timevis med ro.
Ironisk nok setter været en stopper for det evige strebende etter å få mest mulig utav en fridag, noe som fører til at dagen blir perfekt.
Har man ingen forventninger for hva dagen vil bringe, bringer dagen heller ingen skuffelser.
For meg betyr denne regnfulle fridagen, en dag samens med Nick Cave and the Bad Seeds.
Nick Cave
Nicholas Edward Cave (født 22.09.1957 i Wangaratta, Victoria, Australia) startet sin karriere i bandet Birthday Party, før han i 1983 satte sammen gruppa The Bad Seeds.
Bandet var på mange måter en postpunk-supergruppe, med medlemmer fra gamle storheter som Magazine (Barry Adamson), Einstürzende Neubauten (Blixa Bargeld) og Birthday Party (Mick Harvey). Men helt fra start sto det likevel klart at Bad Seeds i større grad enn Birthday Party var Caves backingband. Med dem som musikalsk reisefølge utforsket han et landskap som vekslet mellom blues, gospel, rock og postpunk, mens han fargela det med mørke stemningsrapporter hvor sørstatsmytologi, svoveldampende religiøs mystikk, desperat kjærlighet og makaber vold og død kan stå som naturlige stikkord.
Nerver og heroin
Den nervesitrende intensiteten og desperasjonen som kom til uttrykk både på Caves plater og konserter, utstrålte alt annet enn harmoni. Og som person slet Cave i denne perioden med et heroinmisbruk, slik han i større eller mindre grad hadde gjort under hele 80-tallet. Muligens kan dette forklare at han etter den litt skuffende ”Your Funeral…My Trial” (1986) tok en toårig
pause fra musikken, og i stedet jobbet litt sammen med Wim Wenders i filmen ”Wings of Desire”.
Dopfri og kreativ
Pausen gjorde Cave opplagt godt, og da han i 1988 returnerte til musikken med albumet ”Tender Prey” var han både dopfri og i startfasen på det mange mener har vært hans beste og mest produktive fase. I løpet av kort tid ga han ut bøkene ”King Ink” (en blanding av tekster, dikt og prosa) og ”And The Ass Saw The Angel (roman), samtidig som han sammen med Harvey og Bargeld skrev filmmusikk til den australske filmen ”Ghost…of the Civil Dead”.
Og da albumet ”The Good Son” kom i 1990 var det som et første varsel om at Cave var i ferd med å bli en ”voksen” artist. Frustrasjonen og desperasjonen var ikke lenger så åpenbart konfronterende, men av det mer antydende, suggererende slaget, pent pakket inn i Caves mest rolige og tilbakelente samling med låter til dags dato.
Nick Cave & The Bad Seeds
Nick Cave & The Bad Seeds ga ut sitt første album i 1984, ”From Her To Eternity”, hvor ikke minst den gamle Elvis Presley-klassikeren ”In The Ghetto” fikk et nytt liv i Cave-drakt. Både debuten og oppfølgeren ”The Firstborn Is Dead” (1985) ble store kritikersuksesser, selv om mørkemannen Cave fortsatt var vel sær for å nå utover rockens hippe kultkretser.
Ironisk nok tok veien til kommersiell suksess av for alvor da singer/songwriteren Cave på sitt tredje album med Bad Seeds, ”Kicking Against The Pricks”, tok en pause fra egne låter og i stedet tolket andres. Versjonen av Johnny Cash-låten ”The Singer” gikk helt til topps på engelske indie-lister, samtidig som albumet styrket Caves posisjon som en utsøkt tolker og stilsikker vokalist...
Ikke vet jeg hva som "makes your day", Nick Cave & The Bad Seeds ”No more shall we part" er det som man vel kan si ” makes my day”.
Men uansett, ha en strålende 1mai;)
(844 ord, lest 1918 ganger.) |
|
|
|
|
