|
|
|
SayIt
|
Julebeklagst - en lengre digresjon
Kultur: Julebeklagst - En Lengre Digresjon
Av Anja Elisabeth Stave Teigen [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 11.10.2005, 15:38
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Er ”unnskyld” blitt et altfor billig ord? Er vi for flinke til å beklage oss? Hvorfor baker vi ikke til jul lengre? Går tiden fortere nå enn før? Har jeg svar på noen av disse spørsmålene i artikkelen min?
Nei, egentlig ikke. Men det gjør ikke noe, for selv i skoleoppgaver trenger man ikke å ha korrekte svar til det pensum spør etter. Det viktige er at man viser et innblikk til flere sider av en sak og dermed drøfter litt. Så, la oss begynne med begynnelsen.
Unnskyld. Flere og flere mennesker, spesielt i den engelsktalende del av verden har sutret pga at ordet KJÆRLIGHET har mistet en del av sitt poeng fordi det blir utslitt. Jeg vil her peke på at ordet UNNSKYLD i Norge lider samme last.
Vi har alle opplevd å få tomme unnskyldninger kastet etter oss. Han som skumpet borti deg på bussen; mente han at han var lei for at han skumpet borti deg eller mener han at han er oppvokst i det autonyme samfunnet vårt og hoster opp ”unnskyld” like naturlig som et utpust? I siste tilfelle vil jo unnskyldningen være like mye nyttig som at han skumpet deg en ekstra gang og deretter lo litt. Det er likegyldig når man ikke mener det.
I gamle dager var det å be om unnskyldning det samme som å påpeke at ”jeg har gjort en grov feil, enten med all viten eller fullstendig uivitende og du ruler rompa mi big time, ass”. Det skar i stoltheten og det forekom kun når nødvendig og folk MENTE det. Derfor unngikk de skumping og mindre forseelser som krever ubetydelige unnskyldninger. En sjelden filmavis fra 1933 beviser dette i et innslag om trikken der vi ser flere skumpeuhell der folk responderte med et smil og et ”hei på deg” eller ”oj da, jeg så deg ikke”. Dette virker kanskje litt bondsk, så kanskje ”unnskyld”s synkende verdi skyldes den stadig høyere utdanningen i landet?
Beklagelser. Vi er alle blitt veldig flinke til å beklage oss over ekle hverdagsligheter ikrydret artig språk. Dette er en direkte konsekvens av skolerte mennesker som er såpass allvitende at de ikke drukner sine sorger i dårlig pils og hjemmebrent, de jobber ikke hardere for å få det bedre. De kjenner sine rettigheter og de vet at andre har det bedre, derfor klager de. De klager i alle fora tilgjengelige og de klager med gode argumenter og solid språkføring som overbeviser lyttere og lesere om at klagingen er rettmessig plassert og blir derfor tilhengere av klagerenes klaging. Dette resulterer i et negativt samfunn der klaging og femstilling av alskens objekter og abstraktheter i dårlig lys blir hyllet som nyoppfinnelser på en øde øy. Bør vi kanskje vurdere å korte ned grunnskolen med 5-8 år?
Tid og mangel på sådan er noe folk klager mye over og de er også flinke til å unnskylde seg med tidsklemmer og dårlig tid og frister. Dette med klaging og unnskyldninger har vi allerede fastslått er en konsekvens av høy utdanning, da kan vi også ganske direkte trekke den enkle konklusjon at tiden er simultan med de to andre faktorene på dette fagfeltet. Kortere sagt: Utdanningens feil dette også.
Dårlig tid er det folk flest skylder på når de ler bort de gamle tradisjoner som å bake syv sorter til julaften. Men hvorfor og hvordan kan vi feie bort noen tradisjoner som latterlig unødige mens vi tviholder på andre tradisjoner som snusfornuftige selv om de ojektivt sett fremstår som skjære galskapen? Herunder bryllup for eksempel. Unge og nyetablerte par bruker mellom kr 90 000 og 150 000 på å leie hus og lokaler og mat og klær, for å slite seg ut på å stå på pidestall en hel dag etter ett års grusom planlegging som mest sannsynlig førte til det unge partes ulykkelighet gjennom krangling og billige unnskyldninger. Ikke hadde de nok tid til å ta seg av alt heller og pga studielån etter høy utdanning så jobbet de i tillegg lange dager og de bakte neppe syv sorter til jul.
Når vi da befinner oss i et samfunn fylt av ritualer som er tidkrevende og kostnadskrevende så er det lettere sjokkerende at vi ikke bruker tid på julebaksten ettersom julen opptar omtrent 22% av hvert eneste kalenderår og vi nærmer oss det første maset om få uker. Jeg foreslår derfor at man kutter i utdanningen, evt pålegger skolelever å bruke 22% av sin skoletid på å forberede seg til 22% av voksenlivet, ved å lage julepynt og julekaker.
Et fag i julesalg og gavepakking er heller ikke så dumt. Dette vil igjen medføre at folk blir flinkere til å møte julen og julestresset, så vi får færre klager om hvor grusomt det er og hvor mye bedre det var før, samt at de unge, nyetablerte bryllupsplanleggerene vil ta seg tid til å bake syv sorter og dermed rede ut av de verste kranglene sine og derfor leve lykkeligere etter at de er gift.
Men nå har jeg ikke tid til å klage mer. Jeg skal rydde litt før jeg reiser hjem for å besøke foreledrene mine og be om unnskyldning for at jeg besøker dem så sjelden, men tiden strekker ikke alltid til og jeg har en eksamen rett rundt hjørnet. Jeg vurderer sterkt å tipse en teologistudent om det ukjente faktum at utdanning er Satans nye instrument.
(902 ord, lest 2969 ganger.) |
|
|
|
|
