|
|
|
SayIt
|
Razolt`s første solstråler.
Generelt: Razolt`s Første Solstråler.
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Søndag, 26.06.2005, 03:05
Warning: Undefined variable $html in /home/clients/d916b5fe1abb4c0bcbbf74b1fae9c043/sites/dsgf.no/felles/include/class.dsgf.sayit.php on line 1346
Jeg kikker ut på den røde solen Trizar mens det siste kveldslyset svinner hen og mørket legger seg over ørkenlandskapet. Her er det bare helt mørkt i 120 minutter vær 47 time. Selv i mørke perioden forekommer det at Trizar legger et blekrødt skjer over den sydvestlige himmelen - som et falskt løfte om den nye dagen. Men om ca 120 minutter nå kommer soloppgangen til den blå solen Razolt. Natt solen.
Jeg sitter på kafé D`Terra på ørken planeten Qz12. Året er 53 Egr.(Egr = etter gruvefolkets revolusjon). Kafé D`Terra er en kafè kun for mennesker av ren rase.
Ren rase menes med at man stammer fra det opprinelige menneskerasen (Homosapiens) som kolonisere og bosette seg rundt om i univers for hundrevis av år siden.
Arrogante som menneskerasen var og er, så ønsket de og kolonisere seg på de beste planetene å selvsagt herske der de bosatte seg.
Beboelige planeter hadde menneske lignende beboere fra før.
Men disse ble som oftest drept eller plassert på kontrollerte gruveplaneter, hvor de fungerte som slaver for kolonistene.
Med tid ble det også sent kriminelle fanger av menneskelig opprinnelse til gruveplanetene. Det faktum at mange av rasene lignet og hadde svert lik DNA profiler som menneskene, førte til krysning mellom raser. I begynnelsen var dette ikke noe problem for myndighetene. Tvert imot, gruvesamfunnet vokste og ble til en nyttig arbeidskraft.
Gruvesamfunnet og raseutvanningen (som det ble kalt) fortsatte i mange hundre år med myndighetenes velsignelse. Til slutt var det nesten umulig og skille mellom Homosapiens og de andre rasene på disse gruveplanetene. De hadde blitt til en ny rase. "Gruvefolket".
Gruvefolkets samfunn vokste seg stort. Det var ikke lenge før de fikk ledere og folkevalgte som begynte og stille krav om rettigheter på lik linje som andre i galaksen.
De stilte også stadig oftere krav om å slippe fri fra slaveriet og få reise fritt rundt i universet.
Dette skremte myndighetene. Tanken på en uren rase med rettigheter på lik linje som menneskets og tap av den enorme gratis ressursen som de trossalt var. Myndighetene begynte og slå ned på de politiske grupperingene og henrettet de folkevalgte.
Dette førte til et opprør blant gruvefolket. De ytet sterk motstand.
Mye sterkere en noen hadde trodd. Situasjonen ble kaotisk. Mange, mange liv gikk tapt. Opprøret pågikk i ti år før myndighetene innså at de førte en tapt krig mot et stolt folk de ikke kunne tvinge til slaveri lenger.
Revolusjonen var et faktum.
En avtale om fred mellom gruvefolket og menneskene ble underskrevet.
Gruvefolket fik reise fritt rundt i galaksen som de ønsket (med mange begrensninger og regler som vi ikke har tid til og gå innpå her.) Mennesket fikk kjøpe billig varer fra gruvefolket.
Alle fra gruvefolkets rase lot seg merke med navn på den planeten de kom fra og hvilken stamme de hørte til.
Det var 53 år siden. Etter at gruvefolket begynte og reise rundt og bosette seg på andre planeter en gruveplaneten, har de møt galaktisk rasisme og motstand. Ren rase romskip, ren rase romstasjoner osv. De får kun lavt lønnet arbeid og det blir ofte fortalt om rasemotiverte drap.
Her sitter jeg på Kafé D`Terra det som blir omtalt for en "ren rase" kafeteria. Det har ergret meg grenseløst i lang tid nå, at man må søke til disse ren rase stedene, for og være sikker på å ikke støte på urene. Tenk å bli servert mat av en uren, eller sitte og spise ved siden av en uren. Jeg blir kvalm over tanken på å gå rundt og støte borti en med urent blod. Man vet aldri hva en uren kan finne på.
Mens jeg sitter dypt i mine egne tanker svever det en liten robot kelner bort til meg.
- Hva ønsker herren og bestille. Roboten er en overhøflig grå farget rund ting på størrelsen med en manns hode. To tynne armer med hender som holder penn og notis blokk.
Jeg skvetter litt.
- Hmmm, gi meg en kyllingpannekake med soppsaus. Svarer jeg
- En crèpes aux poulet et champignons, Svarer roboten på fransk. Delikat og særdeles velsmakende, et yppelig valg min herre. Roboten forsvinner ut på kjøkkenet.
118minuter til med mørke. ( Når det er stekende sol 47 timer av gangen, setter man pris på mørket)
Kanskje jeg skulle besøkt en av månene til planeten Corbix? der er det mørkt 380 ganger i året(Det er 392 dager i et Corbix år). Nei... det er meget kriminalitet og urent blod på de mørke stedene.
Med et blir jeg var blikket til en skikkelse på bordet ved siden av meg. En skikkelse med en mørk stor kappe og vakre mørkbrune øyner, nesten skjult av en hette godt trukket ned i ansiktet.
Det er en pike i 20 årene. En vakker jente med smalt hjerteformet solbrunt ansikt og smal munn, med fyldige lepper.
Jeg sender henne et par stjålne øyekast.
Hun ser fort bort som om hun bare hadde sett min vei mens hun kikket gjennom lokalet.
- Rødmer hun? Jeg syntes jeg kunne se kinnene hennes få en rødlig farge.
Jeg vinker på robot kelneren og bestiller en drink som jeg ber han sende til hennes bord, samt en måne whisky til meg selv.
Da hun får drinken kikker hun overrasket i min retning og smiler beskjedent. Jeg nikker til henne og hever glasset til en skål. Hun gjør det samme tilbake.
Hun var pen, men pene jenter er det mange av. Kanskje det var øynene hennes som vakte min interesse. Intense, dype og uskyldige. En kombinasjon jeg ikke hadde sett før.
Jeg hadde ingen elskerinne akkurat i dag og følte meg en tanke ensom. Så jeg reiste meg opp, gikk bort til hennes bord og spurte på min mest sjarmerende og selvsikre måte om hun ville se Razolts soloppgang med meg. Hun smilt pikeaktig og nikket.
- Sett deg ned, galaksen er fri for alle vet du.
Vi sitter vis a vis og prater litt om løst å fast. Hun sier at hun heter Zharona. Jeg synes det er et flott navn og forteller henne det. Så prøver jeg meg på noen vittigheter om kelneren og spanderer en drink til på henne. Hun ler og til min glede er hun helt med på spøken om kelneren. Hun forteller om hvordan bestefaren hennes kom hitt med familien for ca 50 år siden og hvor kjedelig livet på Qz12 er.
- Qz12 er universets mest kjedelige planet. Hvor mye er det egentlig og finne på, på en ørkenplanet? Hun himler med øyne. D`Terra er den eneste kafeen på mils omkrets.
Det var forresten første gang hun var her på kafé D`Terra, fortalte hun.
- Hva driver så du med, når du ikke ser på soloppgang mener jeg. Sier hun og tar en slurk av den trede av drinkene som jeg har insistert på å få spandere. Vi hadde sittet en stund sammen og virkelig funnet tonen.
Hun ser opp på meg, mens hun tar av hetten som har skjult det meste av ansiktet.
Nydelig, langt kullsort hår kommer til syne. De intense øynene og det kullsorte håret satte meg litt ut.
- Jeg er på "planet hopping". Jeg prøvde og virke like selvsikker som før, men syntes å merke en liten skjelving i stemmen min.
- Planet hopping. Zharona ler. Hva er så planet hopping da? Hun har en søt og leken latter.
- Jo man reiser fra planet til planet, ser det som er verdt og se. Reiser når man er lei. Lever fra hånd til munn, uten bekymringer. Frihet...
- Åååå, det er akkurat det jeg har tenkt på. Reise vekk, ikke se tilbake, være fri.
Måten hun sa det på virket nesten desperat lengtende.
Jeg tok en slurk av min trede måne whisky.
- Duu... Jeg måtte renske halsen og prøve på nytt. Du Zharona, Kanskje vi kunne reist litt sammen?
Siden du har sånn lyst. Det er mye hyggeligere og se ting sammen men noen. Jeg er ganske bereist alt, så jeg kan en del triks og sånt.. Stemmen min liksom druknet bort.
Zharona gransker meg alvorlig.
- Ok Jeg tørr om du tørr. Men det er noe du m.....
- Klart jeg tørr. Avbryter jeg og rakk henne hånden min for å forsegle avtalen i et håndtrykk.
I det hun tar hånden min, sklir ermet hennes ned og en tatovering på underarmen kommer til synes.
GRUVEPLANET: ALFA2.
STAMME TILHØRIGHET: 662 SØRVESTRE DEL.
Jeg stirrer vanntro på det et sekund for så og reise meg så raskt at stolen min faller støyende i gulvet.
- Du, du er uren. Du er en av gruvefolkene. Du er uren. Nesten skrek jeg til henne mens jeg pekte på underarmen hennes. Det var helt absurd.
Den første jenta jeg møter i mitt liv, som er tilnærmet noe så kjeldent som kjærlighet ved første blikk. Er UREN.
-J.. j jeg skulle til å si det. jeg.. ikke bli.. jeg skulle til og si det.
Hun hadde dratt armen sin til seg som om hun hadde brent den, og prøvde og skjule tatoveringen.
Jeg stod og stirret på henne som om hun var et ekkelt dyr som kom krypende ut av kloakken.
Plutselig kom en stor romskips arbeider med fire kollegaer bort til bordet hvor vi satt.
- Detta er en reinrase kaffe, lille urene tispe. Sa den store mannen med høy røst. Mennene bak han lo kvalmlig.
- Hva synes du jeg skal gjørra med deg a, tispe. Mannen lente seg med knokene i bord platen og hadde ansiktet tett opptil Zharonas ansikt.
Zharona stirrer bare tomt på ham. Mens en tåre bygger seg opp i det venstre øyet hennes.
Mannen griper tak i håret hennes og røsker henne opp fra stolen hun sitter i.
- Du skal ut fra denna kaffen, urein.
- Aaarg. Skriker mannen, Zharona har bitt arbeideren i armen. Kastet seg rundt og løper mot døren.
Hun får ikke mer en fot utenfor døren, før de andre fire arbeiderne har kastet seg over Zharona og denger løs på henne mens hun prøver å gjøre motstand.
Jeg står fortsatt på samme sted og betrakter det hele uten å foreta meg en mine.
Men inni hodet mitt raser det kaos.
- Uren? Hva skjer, er dette rett? Uren!
Zharona. En uskyldig jente, blir banket opp av fire menn. Men hun er uren!
Den store arbeideren som hadde startet det hele, kom nå stormende til.
Han snur seg og ser tilbake inn i kafeteriaen, for så og ta noe som glimtet av mettall ut av lommen sin.
- Detta skal du blø for. Ingen uren biter meg.
Tre, kjappe stikk, in i Zharonas kropp, må til før hun sluttet å gjøre motstand.
Da hun segner om, løp de av gårde og ut av syns feltet mitt.
- NEEEEI. Hodet mitt eksploderte av følelser.
- NEEEEEEEEEI. Zharona, Zharona.
Skriker jeg mens jeg løp mot døren og ut på plassen, hvor Zharona nå lå i en pøl av hennes eget blod.
- Rødt blod. Hun har rødt blod som mitt eget.
Det var alt jeg klarte og tenke i det jeg falt på kne ved hodet hennes.
- Jeg er lei for det, det var ikke meningen.
Hun så opp på meg og holdt seg for magen. Det kom blod ut fra munnviken. Jeg la hodet hennes i fanget mitt. Prøvde og få frem et hjelp, men stemmen min hadde død bort.
Tårene begynte og trille mens jeg kysset Zharona på pannen.
- Jeg hadde reist galaksen rundt med deg, sa hun og lukket øynene. Jeg er lei for at jeg ikke fortalte deg at jeg er uren fra begynnelsen.....
Hun smilte svakt. Brystet hennes hevet seg en siste gang, så ble hun liggende urørlig.
I døråpningen bak meg dukker den lille robotkelneren opp.
- Unnskyld meg herre, maten er servert.
- Det var på tide. Jeg reiste meg opp og tørket vekk tårene minne.
Jeg hadde Zharonas blod på buksene og på hendene mine.
- Kelner, se til at liket av denne urene kvinnen blir fjernet straks.
Ingen, ingen skulle få vite at jeg nesten forelsket meg i en uren. Kelneren svarte ikke straks. Fjern den urene, Ellers knekker jeg ryggen din. Jeg var irritert og følte meg skitten.
Robåten nølte et øyenblikk, mens den svevde opp og ned i døråpningen.
- Men herre.. Jeg har ingen rygg?
- Bare se og få det gjort.
Robåten rykket til, for så å sveve over til liket. Den døde skal blir fjernet, min herre.
Jeg følte meg bedre alt. Ingen kom til å få vite om fadesen min.
Greit, jeg hadde følt noe for henne. Kanskje var hun, hadde vært den rette for meg,(om hun hadde vært av ren-rase). Men det er ingen vits og sørge mer over dette nå. Hun hadde vært en uren, og døde som en uren…..
Jeg skrittet over liket av Zharona og gikk inn for å nyte et måltid med crèpes aux poulet et champignons. Som jeg syntes jeg hadde ventet unødvendig lenge på.
- Tvilsomt om jeg legger igjen noen tips til den kelneren, tenkte jeg mens jeg satte meg til bors og la servietten i fanget.
Razolt første solstråler treffer D`Terra kafeteria. En liten rund robot, kvitter seg med liket av en ung kvinne i kafeens søppelkvern.
Det er soloppgang.
ellWooD
(2257 ord, lest 2694 ganger.) |
|
|
|
|
