|
Poll
|
| Hva bør man gjøre klokka 04:30 natt til torsdag? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Trust no one. Fear everyone.
Filmomtale: Unknown
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Søndag, 18.02.2007, 21:37
Fem menn våkner opp i et lager uten å helt ha oversikt over hvem eller hvor de er. Kjør psykologisk triller!
Uten oversikt what so ever følger vi spent med på fem menn i ulike tilstander, som gjør alt annet enn å stole på personen ved siden. Spørsmålene tårner seg opp i det små fragmenter av minner dukker opp, og vever sammen en kløktig historie som sakte men sikkert avslører hva hvem gjør hvor.
På utsiden følger et drama som involverer løsepenger, hektisk politijakt og slemme mennesker på vei til en skjebne ingen av oss helt vet hvordan vil ende.
I en slik film blir mye av vekten lagt på det psykologiske planet, om hva som skjer i hodene til disse fem innesperrende som ikke har noen formening om hvem de er. Dette er tilsynelatende intensjonen til regissør Simon Brand, men dessverre fester det seg aldri helt på det planet. Det blir som en liten suppe av Memento og The Usual Suspects, som begge er glimrende filmer, men som sammen ikke gjør helt det store.
Til filmens forsvar er den nogenlunde oppegående. Den greier å inneha et visst nivå av spenning gjennom det hele, og man kan faktisk ikke helt gjette seg til hva som vil skje. Selvfølgelig er det hevet inn en håndfull tvister for å gjøre alt littegrann mer interessant. Høydepunktet er uansett et lass av kjente og gode skuespillere. Fra James Caviezel til den kanskje minst flatterende rollen til Greg Kinnear noen sinne. I andre roller finner vi også Barry Pepper, Jeremy Sisto, Joe Pantoliano og Peter Stormare, så det er absolutt ingenting i veien med castingen.
Unknown skiller seg ikke ut på noen måte, den mangler et klimaks med litt futt i, men er proppet med godt skuespill og antydning til nerve, som gjør den verdt å se én gang.
(308 ord, lest 5793 ganger.) |
|
|
|
|
