|
|
|
SayIt
|
Intetsigende snillmannsmusikk
Plateomtale: Travis - The Boy With No Name
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Mandag, 11.06.2007, 15:14
Hvis snill voksenpop var en undertøysstørrelse, ville Travis akkurat gitt deg en wedgie.
For Travis er ikke bare et band med en usunn interesse for annerledes albumtitler, de har musikk også. Og en gang i historien var Travis definisjonen på den litt intelligente typen av musikk som favnet de fleste, og fikk mennesker til å svaie i pøsregn til Why does it always rain on me, Flowers in the window og ikke minst Sing.
Med The Boy With No Name vender Travis tilbake til et altfor trygt musikalsk landskap som byr på få, om ingen utfordringer for verken band eller lyttere, der den største utskjeielsen er den vokalt wackye Battleships, som også skiller seg ut som den mest interessante låta på albumet, etterfulgt av Big Chair og førstesingelen Closer.
Resten av låtmaterialet oppleves beklageligvis som fyllstoff, og huser ingen flere singler.
En bra vokal og begavede musikere kommer dessverre ikke i mål på en ok produsert plate med lite innhold, men til gjengjeld er denne plata sinnsykt tilgjengelig og vennlig, og burde fungere utmerket som bakgrunnsmusikken neste gang dere griller.
(182 ord, lest 8076 ganger.) |
|
|
|
|
