|
Poll
|
| Hvilken dag burde være den første i en ny uke? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Sommeren tilhører robotene.
Filmomtale: Transformers
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Søndag, 01.07.2007, 18:50
Sommerens største og mest imponerende actionfilm er uten tvil Transformers.
Sam er din allround amerikanske tenåring med tenåringsproblemer som å skaffe seg en fet bil og fin dame. Han har foreldre som snytt ut av American Pie og har i tillegg tenkt til å redde dagen. Hørt det før? Who cares. For fra filmens spede begynnelse i ørkenen i Quatar blir vi vitne til et så imponerende skue at det meste annet blir satt i skyggen.
Et sted på jorden ligger Allspark, en kilde til nytt liv, og en makt så stor at den for all del ikke må havne i feil hender. Både Autobots og Decepticons har fått nyss i hvor Allspark befinner seg, og nøkkelens til den posisjon er ingen ringere enn Sam, kledelig spilt av Shia LaBeouf.
Bevoktet av Bumblebee, alliert med barndomshelter som Optimus Prime, Jazz, Rachet og Ironhide må de prøve å nå den først. Veien dit er lang og eksplosiv, og motstand kommer det både fra Decepticons, som består av bla. Megatron, Starscream, Brawl, Bonecrusher, Skorpinok, Blackout og manusforfatternes egenkomponerte robot, og til dels comic relief: Frenzy. En liten tass som kan transportere seg til meste, som f.eks. et bærbart stereoanlegg. Militæret er også litt forfjamset, og vet selvsagt ikke helt hvem de skal skyte på. Midt opp i det hele finner vi den hemmelige men-in-black'ishe organisasjonen Sector 7 som vet mer enn de har tilsynelatende har lyst til å gi inntrykk av.
Transformers balanserer i 140+ minutter til dels på en hårfin linje av klisjéer og andre fallgruver. Men så serverer Michael Bay oss den ene episke kampscenen etter den andre, og vi blir gang på gang minnet om at dette bare er forbaska gøy og ubeskrivelig fett.
Bay, Spielberg og ILM har nok gjort seg uvenner med en del fans, men for egen del er de fleste endringer er verdt det. Det er fort gjort å se på filmen som en vandrende General Motors-reklame, spesielt når du innser at Bumblebee er en 1974 Chevy Camaro, og ikke VW som du er vant med fra barndommen. Litt av grunnen er rettigheter. Selv dette blir morsomt poengtert i begynnelsen av filmen da bilselgeren (hysterisk spilt av Bernie Mac) prøver å pushe en VW på Sam, og Bumblebee introduserer seg selv ved å vise akkurat hva han synes om det. At Prime er dekorert med flammer er også mulig å tilgi i det han reiser seg opp og annonserer "I am Optimus Prime", og hele kinosalen jubler.
Bay's svake punkter er dialog og plot. Det er mye cheesy her, og det er tider i filmen jeg føler at det kanskje prøver å være for morsomt, på kanten til pinlig. Men stort sett skjer det et eller annet spektakulært rett etterpå som setter tankene på noe annet. Ta f.eks. Frenzy som til tider fungerer som comic relief, til tider driver plottet videre. Det er et imponerende skue, men mange av hans kommentarer og handlinger føles unødvendige og anstrengt morsomme. Filmen disponerer også et kjærlighetstema i form av Sam og den utrolig vakre Megan Fox, som av en eller annen grunn virker interessert.
Lite av dette har noen betydning. ILM har gjort en så fantastisk jobb med CGen, at det blir vanskelig å forestille seg hvordan noen skal toppe dette. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett maken til sømløs integrering mellom CG og virkelig backdrops. Det er ingen tvil om at de har fått frem robotenes massive størrelse og tyngde, og når de velger å la de største kampene skje midt i byen så blir det ikke annet enn utrolig imponerende. De har kanskje gått litt over the top når de i begynnelsen skal vise i stor detalj selve transformasjonen, men du kan uansett ikke nekte for at det er imponerende. Jeg vet at en del mennesker skakker på hodet av at Megatron ikke lenger er en gigantisk pistol, men tenk deg hvordan det hadde tatt seg ut på skjermen før du klager.
Shia LaBeouf (tidligere sett i Disturbia) gjør en fin rolle som Sam, selv om han har mange stereotyper å kjempe mot. Men han er og forblir en sympatisk person på skjermen. At han har fått Megan Fox å spille mot burde han prise seg lykkelig for. Ikke fordi hun nødvendigvis er en glitrende skuespiller, hun er uten tvil et vakkert skue. Men hun gjør en bra jobb. Josh Duhamel er godt kjent fra serien Las Vegas. Her spiller han Sgt. Lennox. Han blir dessverre tildelt en av de tidligere nevnte klisjéene i filmverden, en cheesy bakgrunnshistorie. Men denne kommer forsåvidt kun i fokus i begynnelsen og på slutten. Hans kompani krysser etterhvert veier med Sam og Autobotene, og i midten av det hele finner vi Jon Voight, som virker litt ukomfortabel i sin rolle som forsvarsminister.
At det er Peter Cullen som gir stemme til Optimus Prime burde gjøre både fans, og alle andre glade. Hugo Weaving (for andre sci-fi-entusiaster, Agent Smith i The Matrix) har stemmen til Megatron, selv om dette er vanskelig å høre gjennom ørten lag av forvridning.
Tross pinlig produktplassering, småcheesy romanser og humor med varierende hell, Transformers er den mest imponerende actionfilmen du kan se akkurat nå og langt frem i tid. Fra den første episke kampen, og forsåvidt introduksjonen av robotene, i form av Blackouts angrep på en militærbase, så blir det ufattelig nok bare større og bedre, og det er knapt en eneste pause gjennom hele filmen.
Det er rett og slett et massivt eventyr du er nødt til å få med deg enten du er fan eller ikke.
Og ja, transformers-lyden er med :)
(941 ord, lest 6162 ganger.) |
|
|
|
|
