|
Poll
|
| Hva er din favorittgjenstand i kjøleskapet? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Fremtiden er Norsk
Plateomtale: Animal Alpha - Animal Alpha
Av Raymond Julin [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 15.06.2005, 18:59
Om du er aktiv på konsertfronten i Oslo har du muligens fått med deg dette bandet. Om du ikke er fult så aktiv er nok sjansen for at du har hørt om de mye mindre.
Om jeg får låne din oppmerksomhet i noen minutter skal jeg redde deg fra nedturen det er når alle vennene dine snakker om det geniale bandet du aldri har hørt om.
Animal Alpha er nok et relativt ubeskrevet blad for de fleste, men det er neppe noe som kommer til å vare lenge.
Den 6. juni slapp de den selvtitulerte ep'en Animal Alpha, som gir en forsmak på hva vi forhåpentligvis kan forvente oss når fullengderen slippes i september.
Bak frontfigur og vokalist Agnete Maria Forfang Kjølsrud står trommis Thomas Emil Jacobsen, bassist Lars Imre Bidtnes og de to gitaristene Christian Wibe og Christer-Andrè Cederberg.
Tilsammen lever de et kraftfull og levende produkt som jeg ikke kan komme på noen tidligere norske band har gjort før de innen sjangeren.
EP'en inneholder 4 spor:
1. Bundy
2. Big Surprise
3. Trøbbel
4. Waltz
Bundy åpner ep'en på en relativt rolig måte før det hele eksploderer med en mengde utrolig fengende partier. Agnete viser kjapt at hun har en vokal det er verdt å bite seg merke i. Hun mestrer hele spektret fra det søte forlokkende til skrikevokal med uante doser vitaminpiller.
Det hele låter kompakt, bra produsert og ærlig. Bandet har en sound litt utenom det vanlige, på en positiv måte.
Spor to, Big Surprise, er litt mer anonym og når ikke helt opp til åpningen.
Men det er fremdeles rock på et internasjonalt nivå, og det er ingen tvil om at man hører på samme bandet.
Trøbbel åpner med et groovy gitar-riff og minner litt om Danko Jones på en eller annen måte. En litt mer pønkete låt med gitarer som har lånt litt fra blues også.
Låten klokker inn på under 2 minutter (1:58) og kunne etter min mening vært litt lengre.
Av en eller annen grunn har også låten engelsk tekst til tross for at tittelen er norsk.
Til dessert får man servert Waltz, som kanskje er det beste jeg har hørt i år.
Låten begynner rolig med bare gitar og vokal i en stemning som smaker søndag med en dose depresjon, noe som i dette tilfellet er veldig vellsmakende.
Etter 3 minutter eksploderer låten inn i en instrumental del som varer helt til låten og ep'en avsluttes etter ca 5 minutter med Waltz.
Et veldig bra oppbygd klimaks som gjør låten veldig dramatisk.
Når jeg så innser at platen har sluttet å snurre går jeg og starter den på ny. Dette er stor rock som ikke kan klassifiseres eller sammenlignes.
Man kan trekke noen paralleler til A Perfect Circle, men det blir vanskelig å sammenligne med den unike vokalen Animal Alpha har.
Det kan også nevnes at det heler er produsert av Sylvia Massey.
Ryktene sier at bandet skal være utrolig bra live også, med stor entusiasme og innlevelse.
Jeg annbefaler samtlige som liker real rock å plukke opp denne ep'en mens man venter på en fullengder. Jeg måtte ut med 59,- på platekompaniet for mitt eksemplar, noe det er _vell_ verdt.
Og femmeren er en 5+.
Mer informasjon kan du finne på nettsiden til bandet:
http://animalalpha.com/
Diskuter denne artikkelen her (1 svar)
(562 ord, lest 6567 ganger.) |
|
|
|
|
