DSGF Logo
Brukernavn:

Logg inn / Bli medlem
Passord:
 
Forum


DSGF.no
Om DSGF
   English French German
Bli medlem
IRC
Spørreundersøkelser
Tilbud
Vedtekter
HSS
Nyheter

Mistet passord

SayIt
SayIt Oversikt
Svada
Galleri
Støtt DSGF
Postkort
ItsPureLoveBeibi!
Fylleprat
Galeforbundet
Forum!
Oversikt
Annonseringer
DSGF.no
Duppeditter
Film og TV
Filosofi
Hilsener & Hyllester
Hjelp!
Hjemmesider
Kjøkken og klin
Klagemuren
Litteraturhjørnet
Lykkebrønnen
Musikk
Nyhetsbildet
Om forumet
Politikk
Programmering
Sex og sånt
Software / Hardware
Spill og Dill
Treff
Tunga på tærne
Tåkeprat
SayIt



Produsert:
2007
Genre:
Thriller
Med:
Jim Carrey
Ressurs:
imdb
Skrekk og gru

Filmomtale: The Number 23
Av Brd Andr Johnsen [ profil / post / artikler ]
Mandag, 02.04.2007, 09:43

Det er så kjipt det. Seriøst. Jeg mener, når man sitter og glaner på en trailer og blir helt gira og løper rundt og hoier og heier om hvor fett dette bare MÅ bli. Så kommer dagen og man, fordi vi er så hippe og trendy og ikke minst utålmodige, wapper seg noen billetter og møter opp i en kinosal stappfull av, vel, 10 mennesker, også blir man server DETTE?

Med en fot i et ydmykende forsøk på noir, og den andre i landet av ufrivillig komikk, fortelles historien om Walter Sparrow, lite grasiøst spilt av en saksofonspillende Jim Carrey som skummelt nok ligner på Willem Dafoe fra riktig vinkel, som begynner å lese boka om tallet 23.
Det tar ikke lang tid før tilfeldighetene blir litt for tilfeldige og skjer litt for ofte, og Walter blir dratt inn i en søken etter en sannhet som avslører at hele hans liv i bunn og grunn kan komprimeres til nettopp tallet 23. Et slags alter ego i form av Fingerling forteller historien i boka om blodige saksofoner, mord og annet fanteri, alt med en bisetning om en adresse eller et navn som på finurlig vis kan regnes ut til å bli 23.

Dette er virkelig ikke en film for Jim Carrey. Av ukjente årsaker presterer filmen å gi titteren absolutt null lyst til å se videre, den er rett og slett forferdelig kjedelig. 23's filmtekniske forsøk på å fremstå som en slags røykfull og hårete noir blir så plumpt og pinlig at jeg fant meg selv telle seter i enkelte øyeblikk.
Det er sjokkerende å se, etter filmer som The Majestic, Truman Show og Eternal Sunshine, at en skuespiller kan prestere å være så elendig. Det har selvfølgelig mye med manus å gjøre.

Joel Schumacher, som faktisk har vist seg å ha et ganske stort talent, blir som et spadelekende barn i en sandkasse full av kattebæsj. Det er ingenting som kan redde The Number 23 fra å være en ytterst lite gjennomtenkt, men absolutt dårlig film.

Favorittpizzaen min på stamstedet er nummer 23, og den ene bussen min hjem er 252, altså 25-2, som er 23.
Filmen er ca. like interessant.



(365 ord, lest 2731 ganger.)

Liv og røre
Velkommen til:
Jetison (Oslo)
Joalol (Stjørdal)
galgalakse (Hokksund)
3agle-3ye (Kongsvinger)
Torjus (Kongsvinger)

Online:
0 medlemmer online.
1 gjest online.

Kake i dag:
F_O_S_I (Ytre Arna)
ingrid^ (Horten)
Tom (Gaupen)
dj` (Jaren)
Bluegirl (Tiller)
Panazonic (Bodø)
Tonje (Trondheim)
wapipapp (årnes)
tojo (Sarpsborg)
Viking_23 (Sandnes)
Cactus (Tønsberg)

Kake i morgen:
N/A (Tromsø)
[Gandalv] (Porsgrunn)
svada (Ulsteinvik)
ShataN (Tjodalyng)
Pompel (Ranheim)
berenike (Alta)
udis (Horten)
sillljee (Holmestrand)
Bearola (Vennesla)
Luinwe (Orkanger)
Inamoren (Bergen)

Si "gratulerer" med blomster!
Send bursdagskort

Sett theme-cookie
Sett cookie
Forum

Strre oversikt

De Selverklærte Gales Forbund (c) 1998-2017 · DSGF.no