|
Poll
|
| Du sitter bak en person på bussen som snakker i telefon og ... |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Yiihaw
Spillomtaler: Gun
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 13.12.2005, 09:32
Endelig kan jeg grasiøst ri ned i solnedgangen med rifla lent over skulderen, cowboyhatten på snei, og en stilk av naturens fineste kornprodukter i munnviken.
Det sies at en av grunnene til den manglende oppslutningen av cowboy-spill de siste årene, er fordi de ikke klarer å få en mann til å ri en hest uten at det ser ut som en bisarr dans fra en 50-talls-komedie. De om det, for det er ingen tvil om at de har fått det til nå. Gun presenteres som en episk historie om, vel, revolvere, og intrikate far-sønn-relasjoner, indianere, komplott og menn med bart og en oppførsel ingen setter særlig pris på. Innfrir Gun forventningene? Har jeg mer lyst til å ønske meg en hest til jul? Read on.
Det starter idyllisk med far og sønn på jakt. Selveste Kris Kristofferson gir stemme til far Ned, og Thomas Jane (The Punisher, anyone?) har stemmen til sønnen Colton White. En smart måte å lære oss the ropes på, for å si det sånn. Vi blir introdusert til litt lett skyting og vandring, før helvete bryter løs, som ender med Neds tragiske død. Da er jo plottet videre rimelig klart?
Det fortsetter med litt mer innføring i hvordan ri hest, hvordan drepe med hest og ikke minst hvordan drepe enda mer med hest. Herifra utfolder det seg hele til et slags eventyr med twists and turns, interessante karakterer og selvfølgelig ekstremt mye skyting.
Grafisk sett er Gun intet mesterverk, men det er allikevel pent nok til at det opprettholder interessen. Bevegelsene er pene, og selve ridingen er fantastisk. Karakteranimasjon og animasjon generelt er også over snittet, og det hele er krydret med cutscenes av god kvalitet, som driver historien fremover akkurat slik den skal.
Med kjentfolk bak pixlene holder også lyden god kvalitet. Det er typisk westernmusikk, og hvem andre enn Kris Kristoffersen kan gi den rette stemningen vokalt sett? Nemlig.
Men Gun er et stykke i fra et fullverdig produkt. For det første er det et altfor enkelt spill, som i hovedsak skyldes den veldig tilgivende skytingen. Ett av dine triks er - ikke overraskende - en form for bullettime, hvor perspektivet skifter fra tredje- til førsteperson, og samtidig gir deg god tid til å sikte og skyte. Problemet ligger i at siktet er gigantisk, og det er ekstremt vanskelig å bomme; dermed forsvinner utfordringen når man i 90% av tilfellene treffer uansett hva man gjør. Dette er absolutt en ting som burde vært forbeholdt konsoller, og holdt langt unna en pc-utgave.
Gun gir også inntrykk av å være et veldig åpent og ikke-lineært spill. Men det er ikke akkurat noe GTA vi snakker om. Det er en hel del sideoppdrag du kan ta for å tjene heder og ære, samt penger, men i all dens uinteresse vil du snart finne deg tilbake til hovedoppdragene som drar historien fremover. Mer variasjon, flere byer og mer innfløkte sideoppdrag hadde kanskje gjort seg, siden det først er med.
Kombinasjonen av dette gjør spillet særdeles kort, og når det først kommer et cowboyspill som tilsynelatende har det meste man trenger, inkludert masse - og vellykket - hesteriding, så er det synd at opplevelsen er så raskt over.
For hardbarkede fans av enten sjangeren eller skuespillerne (Lance Henriksen er også med), så vil nok dette være ekstremt gøy, men for de som krever utfordringen i tillegg er Gun fort glemt.
(569 ord, lest 7880 ganger.) |
|
|
|
|
