|
Poll
|
| Hva gjør du når bestemor strikker sokker? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Splætt
Filmomtale: Final Destination 3
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Torsdag, 13.07.2006, 09:02
Skal du bare se én skrekkfilm i år, skal du bare se ett blodbad i år, skal du bare se én film med halvnakne tenåringer som nærmer seg sin uungåelige død... vær så snill... ikke se denne.
Husker du når du var liten og hadde fått blåpapir av mamma eller pappa? Plutselig kunne du tegne bedre enn alle du kjente, og når du var ferdig med blåkopien kunne du legge til dine egne små detaljer for å tegningen din bittelitt mer unik, og bittelitt mindre kopiert.
Og her er da altså Final Destination 3. En blåkopi av sine forgjengere ispedd mer pupp, mer blod og sikkert hundretalls timer med hardnakket tenking over akkurat hvor pervers en død kan være. Det er som å se The Incredible Machine, bare at noens hode blir klemt flat på slutten, istedet for at saksa klipper over ballongsnora.
Wendy Christensen (Mary Elizabeth Winstead) får et glimt av fremtiden i det hun setter seg i berg og dalbanen, og skrikende slipper hun ut igjen sammen med en del andre. Noen minutter senere forsvinner banen hen i et regnbueaktig fall mot bakken, og folk dør. Døden liker selvfølgelig ikke at folk sniker seg unna, og så settes spillet i gang og den ene etter den andre tar kvelden på grusomme måter. Døden bryr seg med andre ord ikke om hvem som må vaske opp etterpå.
Det er et stjernelag av nesten fullstendig ukjente skuespillere, bortsett fra f.eks. Ryan Merriman hvis du har sett Veritas og/eller Smallville. Enkelte av de er mer enn villige til å flashe pupper, og de resterende ser mer ut som om de har forvillet seg inn noe som kan være den tredje filmen i en serie som burde stoppet på én. Hei, vent, det er jo det de har gjort!
Tilgi min skepsis. Den første filmen utspilte sin rolle bra. Det var spennende, nervepirrende og det var masse gørr. Det var upretensiøst og hadde du med deg en jente var sjansene store for at hun ville gjemme seg i genseren din. Final Destination 2 og 3 er ikke annet enn blåkopier med nye mennesker, nye måter å dø på og en enda mer intetsigende fremdrift som oser forutsigbarhet og pinlig dialog.
Hvor har det blitt av de gode splatterne? Jeg vet ikke, men until further notice, styr unna denne.
(391 ord, lest 5857 ganger.) |
|
|
|
|
