DSGF Logo
Brukernavn:

Logg inn / Bli medlem
Passord:
 
Forum


DSGF.no
Om DSGF
   English French German
Bli medlem
IRC
Spørreundersøkelser
Tilbud
Vedtekter
HSS
Nyheter

Mistet passord

SayIt
SayIt Oversikt
Svada
Galleri
Støtt DSGF
Postkort
ItsPureLoveBeibi!
Fylleprat
Galeforbundet
Forum!
Oversikt
Annonseringer
DSGF.no
Duppeditter
Film og TV
Filosofi
Hilsener & Hyllester
Hjelp!
Hjemmesider
Kjøkken og klin
Klagemuren
Litteraturhjørnet
Lykkebrønnen
Musikk
Nyhetsbildet
Om forumet
Politikk
Programmering
Sex og sånt
Software / Hardware
Spill og Dill
Treff
Tunga på tærne
Tåkeprat
SayIt



Release:
2006
Genre:
Adventure
Plattform:
PC
Utvikler:
Funcom
Ikke et drømmespill

Spillomtaler: Dreamfall: The Longest Journey
Av Brd Andr Johnsen [ profil / post / artikler ]
Fredag, 05.05.2006, 23:46

Da Funcom ga ut Den Lengste Reisen for en del år tilbake var det som å se eventyrsjangeren slå ut i blomst. En episk historie fortalt i et fantastisk vakkert univers, godt stemmelagt av norske kjendiser og med en grafisk presentasjon som ga gåsehud til en stakkars fan. Nå er endelig oppfølgeren her.

Det må være mange nervøse ansiktsrykninger i løpet av en slik produksjon når man helst skal gjøre flere tusen fans fornøyde. Drømmefall skulle bli et grandiost eventyr med action-elementer og minst like god story som forrige gang. I det jeg ser rulleteksten forlate skjermen sitter jeg igjen med et inntrykk som forstår hva de har prøvd på, men som ser hva det endte opp med.

Historien starter med en av tre (ok, egentlig fire, det finner du ut) spillbare karakterer, nemlig Zöe, som bærer det meste av historien som blir fortalt. En slags fortsettelse fra Den Lengste Reisen hvor en skummel liten jente som snytt ut fra Ringu forteller deg at du må redde April Ryan. Zöe forstår selvfølgelig ingenting, men det tar ikke lang tid før hun blir dratt inn i et eventyr som skal bære henne over hele verden, og litt til.
Gjennom historien vil du være Zöe, April og en apostel i deres jakt på en skjebne som underveis vil flettes. Om enn på en noe uoversiktlig måte.

For selv om de forsøker å gjenta det hele fra forgjengeren, så er dette en historie som aldri makter å engasjere. De båndenen som flettes mellom karakterene er for vage, og til tider synes jeg den ene storylinen er helt meningsløs. Der DLR sugde deg inn i historien og holdt deg fast til du var ferdig med spillet lenge etterpå, klarer ikke Drømmefall å holde meg fast en eneste gang. Det føles ut som om jeg går og går og går, og prater og prater og prater om helt uinteressante ting.
Men det ingen dårlig historie allikevel. Gjennom reisen vil du oppleve en del, og du vil se mye, og det er kanskje verdt det allikevel.

Men det er dessverre mer som trekker Drømmefall ned på karakterstigen. For det første er oppgavene og gåtene altfor enkle, og kan uten særlig overdrivelse gjennomføres i søvne. De er logiske, men men mer i veien enn utfordrende, nettopp fordi de er så enkle. I tillegg til dette har Funcom inkludert et tungt og halvferdig slåssystem. Enkelte steder i spillet er du altså nødt til å slåss for å komme deg videre. Dette er utført på en klossete måte, og er et element som strengt tatt er unødvendig.
Den siste klagen jeg har er spillets grafiske fremstilling. Personanimasjonen bærer preg av å være motoriserte og følelsesløse, bare se hvordan personer i spillet snur seg. De virker kunstige i sine omgivelser, og spesielt når de er i kontakt med de, som f.eks. ved å legge seg ned i en seng eller ta på noe. Omgivelsene er til tider ganske fantastiske, men det skorter en del på detaljer i en del av stedene du besøker. Derfor virker også Drømmefall litt uferdig.

Men tross dette er det ikke så altfor galt. Spillet glimrer med god musikk og voiceover (den engelske versjonen er hundre ganger bedre enn den norske, mind you). Bruken av sanger gir spillet et cinematisk preg det kler godt, og det finnes flere personer som er overbevisende i sin tale, enn de som helt tydelig leser fra et manus uten tegn til modulasjon eller innlevelse. Forsøket på få det så historisk som DLR feiler, men det er uansett litt interessant allikevel.

Drømmefall lever ikke opp til forventningene, det prøver på mye, men feiler på en del, men er du en like stor fan som meg av DLR så vil du klare å sette pris på forsøket.



(630 ord, lest 3768 ganger.)

Liv og røre
Velkommen til:
Jetison (Oslo)
Joalol (Stjørdal)
galgalakse (Hokksund)
3agle-3ye (Kongsvinger)
Torjus (Kongsvinger)

Online:
0 medlemmer online.
1 gjest online.

Kake i dag:
F_O_S_I (Ytre Arna)
ingrid^ (Horten)
Tom (Gaupen)
dj` (Jaren)
Bluegirl (Tiller)
Panazonic (Bodø)
Tonje (Trondheim)
wapipapp (årnes)
tojo (Sarpsborg)
Viking_23 (Sandnes)
Cactus (Tønsberg)

Kake i morgen:
N/A (Tromsø)
[Gandalv] (Porsgrunn)
svada (Ulsteinvik)
ShataN (Tjodalyng)
Pompel (Ranheim)
berenike (Alta)
udis (Horten)
sillljee (Holmestrand)
Bearola (Vennesla)
Luinwe (Orkanger)
Inamoren (Bergen)

Si "gratulerer" med blomster!
Send bursdagskort

Sett theme-cookie
Sett cookie
Forum

Strre oversikt

De Selverklærte Gales Forbund (c) 1998-2017 · DSGF.no