|
Poll
|
| Hvilken sjokolade liker du best? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Krigføring på et nytt nivå
Spillomtaler: Call Of Duty 4: Modern Warfare
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Mandag, 12.11.2007, 22:37
Når Infinity Ward nå har tatt tilbake kontrollen på Call of Duty, så mener de alvor. Modern Warfare er lett det beste spillet i serien, og en av årets höjdare i FPS-sjangeren. Får du ikke spilt det selv, kan du her lese hvorfor spillet rocker.
Og det er med et hjertens sukk og slørete blikk at jeg feirer slutten på en era. Ut er andre verdenskrig, inn er present day, med alle godsakene det måtte medføre.
Call of Duty 4, eller CoD om du vil, putter deg i skoene til både amerikanere og briter, både i Russland og enkelte lugubre hjørner i midtøsten. En konspirasjon mellom øst og sørøst er bare starten på en nådeløs historie fylt med twister og en dramaturgi av såpass høy standard at jeg tar meg selv i å klype meg i armen rett som det er.
I midt i all jævelskapen er du, uten et sekund med pause fra kuleregn, raketter, hoiende kamerater og skrikende fiender. Fett, rett og slett.
Modern Warfare er i alle sin prakt og steintøffe fremtoning et ganske lineært spill. Joda, det er bakgater, en tilnærming til alternative løsninger tilstedet, men det er såvidt, og det har ingen stor impact på utfallet. Det skaper variasjon fra gang til gang, men ikke nok til å heise spillet til topps. I tillegg varer kampanjen i 5-6 timer på det letteste, litt for kort. Men jeg vet du er tøffere enn som så, og ved å skru opp et par hakk øker du glatt tiden til 10+ timer. Når du tar kvelden etter to skudd er du heftig glad for at de ikke har vært sparsomme på checkpoints.
Denne versjonen er testet på Playstation 3, og er en grafisk mastadont. Jeg opplevde en nedgang i framerate maks to ganger i løpet av alle timene det tok å gjennomføre spillet, og det var absolutt ingenting å klage over. Flammer, varmebølger, partikkeleffekter og teksturer er av en annen verden, selv om jeg ble skuffet over hvor platt himmelen ofte var; du legger ikke en 10 000,- kake på en pappskive. Men bortsett fra det er det ingenting å sette fingeren på som kan jekke ned opplevelsen.
Oppdragene er godt varierte. Fra den råstilige introduksjonen på et skip midt i en storm, til kaotiske tilstander i nedbombede byer. Og ikke minst, spillhistoriens kanskje råeste sniper-oppdrag. Du vet hva jeg mener når du ser det. "Death from above" er det eneste oppdraget som lot meg sitte igjen med en litt bitter ettersmak i munnen. Kampanjene tar deg med til fots, i biler og helikoptre. Du styrer aldri disse selv, men har mer enn nok å henge fingrene i når det gjelder. Men 95% av tiden løper og krabber du rundt i vakre omgivelser og knerter det som knertes skal.
Når du har spilt gjennom på alle fire vanskelighetsgradene, funnet samtlige intels og maxet scoren din i arcade-mode, så kan du hive deg over multiplayer-delen. Den har tilnærmet uendelig replayability med et dusin forskjellige matchtyper, samt mulighet for å lage dine egne klasser, og få nye duppedipper og finesser ved å levle opp ettersom ditt talent lar seg gjenspeile i guddommelig fragging. CoD4 rocker like mye online som offline.
Med kompiser kan du spille opptil 4 stykker på split-screen, så neste fest er jo rimelig planlagt allerede, wouldn't you say?
Call of Duty 4: Modern Warfare revolusjonerer ikke på noen måte sjangeren. Men spillet har en superfengende historie, varierte oppdrag og tonnevis med drama. Det har også, som nevnt, historien tøffeste sniper-kampanje, som alene er verdt summen av spillet. Grafisk er det stort, soundtracket er stort, krigen er stor og opplevelsen likedan.
Fett, rett og slett.
(614 ord, lest 3421 ganger.) |
|
|
|
|
