|
Poll
|
| [sayit:artikkel]
Hvilken tilleggspakke til The Sims er din favoritt? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Forstyrrende vakkert
Plateomtale: Antony And The Johnsons - I Am A Bird Now
Av Bård André Johnsen [ profil / post / artikler ]
Fredag, 16.12.2005, 01:50
Antony and the Johnsons er ikke akkurat et tilgjengelig band. Den særdeles eksentriske kunstnerspira fra New York er kanskje like mye en estetisk provokasjon for den eldre generasjon, som en vokal utfordring for den yngre. Men det hindrer ikke dette i å være ett av årets beste, og mest spesielle album.
For det spiller strengt tatt ingen rolle hvorvidt Antony kunne vunnet en drag-konkurranse eller ikke, for her er det utelukkende snakk om sjel og talent.
Antony and the Johnsons har tidligere gitt ut ett album og en EP, og det er ikke akkurat en beskjeden plate de nå har gitt ut. Antonys svømmende, skjøre og svale vokal kan lett være et elsk/hat-objekt, men noe riktig må den ha gjort når du til og med kan stemme de frem på Svisj.
Albumet starter med en nervepirrende "Hope There's Someone" i rolige omgivelser kun bestående av Antony og hans elskverdige piano, før den senere tar av og drar deg inn. De tre neste låtene er også preget av det samme, men etter det braker det virkelig løs.
Årets kanskje peneste låt er uten tvil "You Are My Sister", og som gjest på låta er ingen mindre enn Boy George, noe som fremstår forstyrrende riktig. De deler en del vokale egenskaper og sammen er de et følelsesmessig inferno.
"What Can I Do" er eid og fremført av Rufus Wainwright, og det er derfor fryktelig synd at den er skuffende knappe halvannet minutt lang. You tease!
Men det slutter ikke der. En av de som tidlig oppdaget Antony var Lou Reed, og han finner du i påfølgende låt, "Fistful of Love". De som har rotet seg bort i den alternative indiesjangeren har garantert snublet bort i en annen eksentriker, Devendra Banhart, som raskt kan bli trukket frem som en referanse når man snakker om Antony. Det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at Banhart da er med på plata, og synger med på låta "Spiralling". Så ebber albumet ut i to små nydelige nummer til før det hele er over.
Antonys stemme er som et instrument hvor sjelen er tangentene. Lar du deg forføre av "I am a Bird Now", har du muligheten til å knytte et musikalsk bånd som vil vare lenge. Det må kanskje et åpent og mottakelig øre til for å svelge det unna, men det er verdt det. Kombinasjonen av en unik stemme, svulstig piano og sensuelle topper av cello nikker innbydende til Nick Cave, Devendra, ja selv vår egen Dybdahl vil kanskje lære seg ett og annet her.
Spor
01: Hope There's Someone
02: My Lady Story
03: For Today I Am a Boy
04: Man Is the Baby
05: You Are My Sister (feat. Boy George)
06: What Can I Do (feat. Rufus Wainwright)
07: Fistful of Love (feat. Lou Reed)
08: Spiralling (feat. Devendra Banhart)
09: Free At Last
10: Bird Gerhl
(479 ord, lest 6807 ganger.) |
|
|
|
|
