|
|
|
SayIt
|
The ten minutes story
Generelt: The Ten Minutes Story
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Tirsdag, 01.01.2008, 17:47
En enslig gjenglemt rakett ble funnet i en brøytekant av en forbipasserende ungdomsgjeng på vei hjem og avfyrt morgenen første januar. Selv om raketter hadde blitt avfyrt i hundretalls, og selv om hørselen nok trolig var redusert og skadd av mine egne avfyringer kvelden før, så bråvåknet jeg av denne ene, enslige og gjenglemte raketten.
Jeg hadde funnet losji i sentrum av byen, hos venner av en venn av meg. Og siden jeg verken husket navne på noen av beboerne, eller brydde meg nevneverdig om å prøve å huske dem, bestemte jeg meg for at en stille og diskré exit ville være en god start på det nye året.
Jeg fant slipset mitt ved siden av en halvfull - eller halvtom om du vil - flaske med billig sjampanje. Dytta slipset i lommen på dressjakka og styrta sjampisen på vei ut av leiligheten. Trappene i bygården tokk jeg tre av av gangen og januar møtte meg med et tungekyss av sur vind, kald og ugjestmild, i det jeg kastet meg ut døra og ut på fortauet. Jeg prøvde å orientere meg, men måtte innrømme at jeg ikke helt kunne sette fingeren på hvor jeg var.
Det eneste levende vesenet jeg så, og også den eneste som så ut til å være ved dårligere mot en meg i denne gudsforlatte morgenstund, var en afrikaner med boblejakke, joggesko, Jamaicalue og to overfylte Rimiposer.
Unnskyld my friend, nærmeste bussholdeplass? Vet du hvilken vei?
Mannen gryntet litt, løftet motvillig armen med en av de overfylte og sannsynligvis, tunge Rimiposen og pekte nedover gaten. Ten minutes my friend. Ten minutes .
Jeg takket og brettet jakkekragen tettere rundt halsen mens jeg med stødige skritt - så stødige som kan forventes dagen derpå - bevegde meg i den retning som jag antok at nærmeste bussholdeplass skulle befinne seg.
Mens jeg gikk gatelangs denne første dag i årets første måned så jeg få mennesker, og de jeg så, gikk med tunge skritt og hadde det klassiske blanke glassaktige blikket og fylleangstens gjenkjennelige misstenksomhet. Så, vi hadde deg gøy i går, hadde vi ikke, vi det storslåtte folket i det kalde nor.
Dagen ble formørket av skyer som trakk seg fort over den mørkeblå himmelen og vinden bar med seg trusler om snø. Jeg satte opp farten så mye jeg maktet og rundet akkurat et hjørne da en buss passerte meg med stø kurs for noe som lignet et busstopp tre - fire hundre meter lengre nede i gata.
Jeg satte i fullt firsprang men innså nok at dette med sjampis til frokost ikke ville bedre de allerede elendige spurteegenskapene minne. Og ganske riktig, som en skadeskutt alke skled jeg og gikk rett i asfalten etter bare noen meter. Kom meg fort nok opp igjen, men det bare tidsnok til å se eksosen til bussen i det den akselererte ut av bussholdeplassen.
Kald, andpusten og ikke minst, for sen, kom jeg bort til holdeplassen og så, til min store overraskelse, Jamaicaluemannen og bæreposene hans. Eee, hva.. hva.. hvordan kom du hitt?? Et rimelig spørsmål mente nå jeg, men mannen bare så rart på meg og svarte,
Jeg tok bussen, så klart, dette er stoppet mitt.
Men da jeg spurte deg? Du sa Ten minutes og greier?
Vel, my friend, vi sto jo alt på en bussholdeplass, og siden du jo så ut som du trengte frisk luft og siden du spurte etter neste bussholdeplass, ja så regnet jeg med at du ville ha deg en gåtur i det nye året. Tok jeg feil?
Vel, han hadde jo rett i at jeg trengte frisk luft, så, nei, feil hadde han vel ikke tatt.
Jeg ønsket ham et godt nytt år og stelte meg under skuret som antagelig var ment som et skul mot vær og vind for de som skulle vente på bussen her, men som nok antagelig ikke virket ant enn demotiverende på en stakkar. Det er noe spesielt ved bussholdeplasser som gjør at enten det er regn, vind, sterk sol eller bitende kulde og snø den dagen man må oppholde seg på nettopp denne holdeplassen, så er det ekstra regnete, forblåst, stekende varmt eller forfryst og nedsnødd akkurat da du må stå der. Pussigt.
Jeg snudde meg og så etter Jamaicaluemannen.
Hoi, vet du når neste buss går?
Han snudde seg og gliste brett, Ten minutes, ten minutes my friend..
Godt Nyttår til alle og en hver..
(745 ord, lest 2986 ganger.) |
|
|
|
|
