|
Poll
|
| Hva er finest ved klokker? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Barnebokforfattern
Sayfiction: Barnebokforfattern
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 08.08.2007, 00:12
Etter at vi hadde unnagjort den obligatoriske hva har skjedd med deg og hva har skjedd med meg i det siste - noe som ikke tok mer en halvveis ned i pilsen, siden vi begge levde uinteressante liv - begynte vi på det dagligdagse.
Jeg møtte Loki på nasjonal i sted, kunngjorde Seb. Han var på vei for å kjøpe en eller anen bok på Norli - Den guddommelige komedie av Dante Alig..aligirie eller no. Viste du at han studerte filosofi nå?
Alighieri, Dante Alighieri og ja, det ante meg, svarte jeg med en mine som jeg mente beskrev hvor uinteressant denne nyheten var for meg. Loki - norrønt for Loke forresten - har alltid noe på gang, en ny livsmening. Et nytt kall. Sist falt valget på kunstmaling og da abstrakt maling siden han manglet talent men ikke kreativitet.
Uten å merke seg min uinteresserte holdning - han mangler også sosiale antenner må vite- fortsatte Seb med at Loki hadde bablet i vei om Agnostisisme, noe Seb ikke helt hang med på hva var, så han inviterte likegreit Loki til en pils på Garage.
Jeg sukket. Da er han her snart da?
Kan tenkes, du vet han sier sjeldent - om ikke aldri - nei til en halvliter eller tre.
Det var ikke det at jeg mislikte vår fellesbekjente, en mann jeg hadde kjent lenge nok til at han irriterte meg, men ikke lenge nok til at han fortjente statusen god venn. Men jeg kunne komme i fare for og more meg, og det på sørgedagen over Glefse- kallenavnet min imaginære hund hadde fått i løpet av dagen.
Under vårt siste møte hadde Loki som helt mangler impulskontroll, hoppet ut av bilen vi kjørte mens vi ventet på grøntlys i krysset ved majorstua, skjelt ut en halvfeit førtiåring på sykkel fordi han, Loki, mente at det var upassende - på grensen til kriminelt - for karer på syklistens størrelse å iføre seg sykkelshorts.
Mannen hadde blitt vettskremt og - naturlig nok - følelsesmessig såret. Dette gikk sakte, men sikkert opp for Loki og mitt i en verbal skyllebøtte, unnskylde han seg og inviterte syklisten på en halvliter- spandert av Loki, og det selvfølgelig. Det viste seg senere - en time og flere pils senere - mens vi satt på Gamle Major, at syklisten passet en penthose leilighet på Akerbrygge for sin fetter, aksjemegleren. Venner ble invitert, festligheter holdt.
En minneverdig kveld, må innrømme det.
En velkledd Loki i bleser T-skjorte og slitte jeans dumper ned ved bordet vårt og vekker meg fra Akerbrygge minnene. Jeg skal bli barnebokforfatter.
Ikke hallo, ingen god dag, null lenge siden sist, men et Jeg skal bli barnebokforfatter var ordene Loki entret bordet med. Noen sekunder går i stillhet. Den samme stillheten som jeg lett kan forestille meg senket seg over slottet da en lett rødmende Marta, med sin glisende Ari, kunngjør for pappa Harald at, vi sak gifte oss.
Jeg prøvde å lese Loki, er dette en spøk- han ser oppriktig bestemt ut- eller skal jeg le og klaske han på skulderen. Sebastian som sitter vis a` vis meg og Loki, sluker halvliteren han holder på med for så raskt å bestille seg en ny, i tilfelle dette skulle bli en diskusjon enten for kjedelig eller for innviklet til at han kunne følge med.
Fra Grensen høres en trikk i bevegelse. Det slår klare, blå gnister fra strømkablene over vognene i det trikken passerer portrommet inn til Garage.
Barne bok forfatter ja, hmmm. De nødvendige pausene i stavelsen var for å understreke en viss skepsis. Er du sikker på dette? Jeg visste svaret alt før det kom.
Visst fan, Banna beint. Det slo meg i ste, jeg sto i boksjappa på Paleet, skjønnlitratur avdelinga, da jeg overhørte et par små jenter. Vel, små og små. Seksten eller no, ikke så verst for smårips, om et år elle... Poenget! Avbrøt jeg noe bråere enn ment. Du stod og tjuvlytta og..
Overhørte, ikke lytta. Men uansett. Det er denne debutanten innen barnelitratur, fantasy eller noe slikt. Fått noen gode anmeldelser og litt salg, men poenget var at de bare syntes han var sååå skjøøønn.
Blunkende med øyevipene og med et elegant kast med det skulderlange håret hans, presterte Loki en ganske god imitasjon av en forelsket ungjente. Og vet du hva, fyren var jo i grunn stygg. Jeg mener ikke sånn Sebastian type- begge kikket bort på Seb, som bare holdt opp en innøvd hånd og avfeide det hele som en uskyldig spøk - men ikke akkurat en drømmeprins. Dessuten. Det å skrive barnebøker kan da ikke være vanskelig, sier Loki og blunker til servitrisa som har servert ham en duggfrisk, barn er jo dumme.
Så klart dette handler om å få seg et nummer. Min venn, den påståtte livsfilosofen og Agnostikeren, tror alle kvinner faller ved å sitere René Descartes kjente Cogito ergo sum - Jeg tenker derfor er jeg - men i stede for jeg tenker sier han jeg elsker og holder et høy hevet vinglass og påtar seg et filosofisk fraværende ansiktsutrykk. Han tar feil - så klart - men la han nå leve i den tro.
Det er min absolutte erfaring, pretensiøs og arrogant som han er, at det kun er i desperasjon over hans ustoppelige selvsentrerte prat, at de få kvinner som tilslutt finner veien hjem til hans seng, ble med ham hjem i håp om at dette vil stilne hans munn. De tar feil- så klart - men la dem nå leve i den tro.
Nå kan det se ut til at jeg elsker, derfor er jeg, ikke lenger holder mål. For her sitter Loki, fortsatt tilsynelatende edru, og påstår at det er enkelt å skrive bok - barnebok vel og merke - men likeså. Jeg la ingen skul på hva jeg mente om saken, og begynte i stede å klage over min avdøde følgesvenn, Glefse.
Til min overraskelse er både Loki og Seb oppriktig sørgende med meg, vi bestiller gravøl og mintes de minnene vi kunne ha hatt, om han bare hadde vært til.
Sebastian var i slaget, og husket tilbake - med en liten tår i øyekroken - den første gangen han ikke møtte Glefse og Glefse hadde bitt ham i leggen av ren glede. Kvelden forløp i gledens sorg og ølet modnet meg såpass at jeg var villig til å gi Lokis barnebokeksperiment en ny kjangs.
(1110 ord, lest 6483 ganger.) |
|
|
|
|
