|
Poll
|
| [sayit:artikkel]
Hva er din favoritt CSI-tvserie? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Barnebokforfattern
Sayfiction: Barnebokforfattern
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 08.08.2007, 00:12
Alle har vel en eller flere bekjente som man ikke regner for å være en spesiell godvenn, dårlig venn, ei heller bare nødvendig relasjonskap for å tilfredsstille allerede godevenner.
Disse menneskene - såkalte drikkekompiser - er mennesker som man kun omgås til ære for vinguden Dionysos. Ikke fornekt, du har en slik venn du også. Min heter Loki.
Vel, hans egentlige navn er helt tradisjonelt, norsk og kjedelig- ikke verdt å nevne.
Som liten mistet hans far ham i gulvet, og det både en - to og tre ganger.
Noen påsto at det var med vilje. Sannheten var nok at faren sleit med nerver og som den puslete mannen han var, hadde han en medfødt frykt og vegring for små barn.
Dette resulterte ikke overraskende i at hans sønn voksteopp litt annerledes enn andre barn. Som tenåring ble guttungen så bevist på sitt annerledes jeg, at hans tradisjonelle navn måtte vike og han skjenket seg et nytt navn som passet ham bedre. Loki.
For noen år siden - lenge før kone, barn og edrulighet - tok jeg meg en velfortjent feriedag. Det vil si, en sykedag etter en allerede lang ferie uke- men jeg ment at den var velfortjent.
Som den evige pessimisten jeg da var- pessimist av den typen som pisser i motvind fordi han vet at han vil bli våt på buksa uansett- var jeg overbevist om at å begynne for hardt på hverdagen igjen rett etter ferie, ville bety overbelastning og tilslutt betennelse i en alt fraværende arbeidsmoral. Dette vil ikke gagne arbeidsplassen min, så med god samvittighet ringte jeg inn og fortalte at min kjære Glefsulf - en blandingshund 1/3 Kinesisks nakenhund, 2/3 Rotwailer - hadde gått hen til de evige jaktmarkers rike i løpet av ferien. Jeg trengte en dag til å komme over sjokket. De sa at det var forstålig og at jeg måtte bare ta den tiden jeg trengte. Ingen kunne huske at jeg hadde nevnt eierskap av dette dyret før, og det var jo forstålig- siden jeg jo trossalt ikke eide noen hund.
Da jeg ikke skulle på noen jobb og siden jeg trossalt sørget, ble det naturlige valgt Garage Cafe - som en gang var den legendariske rockepuben So What, men som nå kun er et svakt minne av noe som en gang var. Dagen var varm, backyarden- som uteserveringa på Garage ble kalt mellom venner - kjølig og halvliteren forfriskende. Selskapet var det så om så med.
Jeg støtte på en gammel skolekompis av meg, Sebastian Hørt - eller Hurt Sebastian som han ble kalt i gymmen på videregående. Seb - som jeg likte å kalle ham- er en taper i ordets rette betydning. Ikke bare innenfor skole og karriere, men han er mindre pen og heller dum.
Det er stygt å kalle noen dum. Men når man bare har en testikkel etter at man har prøvd om en faktisk kan skyte en spiker med lufttrykksspikerpistol igjennom arbeidsbuksa, da er man dum. Om han er stygg? Sett fra et ikke homoseksuelt ståsted, og sett bort i fra at han bare har en testikkel, så er svaret nok - dessverre for hans mor som elsker han over alt på denne jord- Ja.
Sebastian Hørt er tynn som en dalmatiner og hengslette som Pinocchio. Hårete på ryggen og tynn på toppen. Dette- den tynne hårmanken - har en skremmende utvikling mot blank isse, og vil ganske snart få den unge trettiåringen til å se ut som en gammel førtiåring.
På toppen av alt, uvanlig kvisete for en som har passert tjueni med ett år.
Ja, Seb er stygg, dum og en kikkelig taper. Men han er også sympatisk, snill og på en god dag - i medvind og med det riktige antallet innabords - en ganske morsom fyr også.
Derfor gleder deg meg alltid litt, bare litt, når vi møtes på en varm sommerdag som dette.
(661 ord, lest 5886 ganger.) |
|
|
|
|
