|
Poll
|
| Hvilken sjokolade liker du best? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|

Utgitt: 2007
| [sayit:artikkel]
Hvem er din favoritt av de gamle Hogwarts-studentene? |
|
|
|
|
|
En mørk, magisk avslutning...

Litteraturomtale: Harry Potter And The Deathly Hallows
Av Line Utengen [ profil / post / artikler ]
Søndag, 22.07.2007, 16:59
Og så ... omsider, etter 10 år og 7 bøker som har solgt mer enn 325 millioner eksemplarer på mer 63 språk, har sagaen om Harry Potter blitt avsluttet. ”Harry Potter and the Deathly Hallows” setter punktum for et av litteraturverdenes største og mest magiske eventyr.
Den forrige boken, ”Harry Potter and the Halfblood Prince” slutter med Dumbledore’s begravelse etter at han ble drept av Severus Snape. Før han døde, hadde Dumbledore fortalt Harry om Voldemorts horcruxer, gjenstander som mørkets herre har lagt ned biter av sjelen sin i. Voldemorts sjel er splittet i syv deler, fordelt på seks horcruxer og sin egen kropp. Før han kan bli drept, må alle horcruxene bli ødelagt. To av dem, den gamle dagboken hans, og en ring som har tilhørt hans farfar, er allerede blitt ødelagt, men fire gjenstår, før Voldemort kan bli drept.
Et grunnlag for alle de andre bøkene har vært skoleåret på Hogwarts. Hver bok har dekket et skoleår, med tilhørende timer, eksamener og diverse farlige ting som er ute og går (et tyveriforsøk på de vises stein, åpningen av Mysteriekammeret, en livsfarlig morder på frifot, Tretrollmannsturneringen, og kampen mot både Magidepartementet og Voldemort). Denne boken bryter med denne tradisjonen. Harry, Hermione og Ron drar ikke tilbake til Hogwarts etter sommerferien. I stedet drar de for å finne og ødelegge alle Horcruxene. En tilsynelatende umulig oppgave, siden de ikke vet hvor de er, og ikke aner hvordan de kan ødelegge dem.
”Harry Potter and the Deathly Hallows” er en mørk bok. Voldemort har i det skjulte begynt å få kontroll over både magidepartementet og Hogwarts. Dødsfall og forsvinninger preger hverdagen i magisamfunnet, og den rasistiske fullblodspolitikken som Voldemort står for, vinner frem. Krigen er i full gang mellom føniksordenen og dødeseterne, og det er en kamp som krever liv. Allerede i femte kapittel er det dødsfall. Hele boken er en kamp mot tiden før å finne horcruxene, og den konstante stemningen av håpløshet og død henger over alle, og blir bare verre etter som tiden går. Midt oppe i dette dukker sagnet om the deathly hallows, tre magiske gjenstander som til sammen kan gi eieren makt over døden, opp... Kan de være en løsning for å bekjempe Voldemort?
~ o ~
Det har vært høye forventninger til denne boken. Den største grunnen er kanskje at den er den siste, og alle løse tråder skal omsider nøstes opp:
Hvem er R.A.B?
På hvilken side er Severus Snape egentlig?
Og hvem kommer til å dø?
De som lurer, blir nok neppe skuffet, for etter hvert avdekkes skjulte planer, og flere personers fortid spiller en avgjørende rolle.
Harry Potter and the Deathly Hallows er en vidunderlig bok. En absolutt verdig avslutning på dette fantastiske eventyret. Mørk, spennende, og likevel med en positiv og rørende slutt. Men det som kanskje preger meg mest er alle dødsfallene. De er mange, og de er vonde. Den rekken av tragiske skjebner som begynte med Cedric Diggory, videre til Sirius Black og Dumbledore avsluttes med en rekke personer, som mange, i hvert fall jeg, vil sørge over. Personer som mange likte og følte at de kjente.
Det er over, serien er komplett. Det er en merkelig følelse. Det føles vondt, og tomt, og stille. Og på den annen side føler jeg meg rørt og glad. Harry Potter og de andre har fulgt mange i mange år. Det er ikke over selv om det siste siden er skrevet. Du kan jo ta opp den aller første boken igjen, og begynne å lese på nytt. Igjen og igjen.
Mens du smiler. Ler... og gråter.
(609 ord, lest 12191 ganger.) |
|
|
|
|