|
|
|
SayIt
|
Selvvalgt insomnia og morgenkaffe
Sayfiction: Selvvalgt Insomnia Og Morgenkaffe
Av Mikal Skår Ellwood [ profil / post / artikler ]
Torsdag, 19.04.2007, 09:31
Hodet hans ligger tungt i min hånd, kroppen hviler på underarmen min med magen vendt inn mot min mage. Mage mot mage, vugger vi stille frem og tilbake, som et tre i vinden.
Jeg stryker ham over det dunmyke håret. Han har falt til ro, sovnet, men jeg liker å stå slik, så jeg fortsetter og det så lenge at armen min kommer til å sprute melkesyre og skrike av smerte.
Dette vet jeg fordi jeg nekter å legge ham ned før.
Totalt meningsløse ting skrives best etter en søvnløsnatt. Selvvalgt insomnia. Guttungen har jeg tilslutt lagt tilbake i vugga, ble nødt til det, trossalt, melkesyre- hvem kan vel stå ut med det?
Så, hva gjør man når ungen sover og hodet ditt skriker lengtende etter søvn? Man setter seg ned ved kjøkkenvinduet, setter på kaffe, plugger inn laptopen og betraktet verden mens verden går fra natt til tidlig morgen.
Jeg elsker mange ting. Kaffekoppen min, den varme kaffen som jeg heller i kaffekoppen min og siden drikker. Jeg elsker rolige morgenstunder, ro generelt. Jeg elsker musikk. Jeg elsker sex, hvem gjør vel ikke det, og jeg elsker familien min.
Sistnevnte, familien, omtaler jeg aldri med å elske. Primitivt.
Altså, jeg føler at ordet «elske» har mistet sin fulle betydning, oppbrukt, blitt litt primitivt.
-Jeg elsker å onanere, fortalte en kollega meg, og det er vell og bra for ham. Men kan jeg da si at jeg elsker familien min. Jeg synes ikke det.
Kjøkkenvinduet varmes opp av dagen som ser ut til å bli en av de bedre på lenge, og mens jeg kikker ut- faen! Kaffen jeg, jeg har helt glemt den, nå er den kald.
Nu ja, hvor var jeg? Jo, - utav kjøkkenvinduet mitt ser jeg mennesker på vei i sin dag.
To anleggsarbeidere strener over et overgangsfelt på rødtlys, en trailer tuter hissig, anleggsarbeiderene skvetter og i sitt stille sinn forbanner de begge dagen og det faktum at dagen er en torsdag. Torsdag kommer etter onsdag, på onsdager må man ta onsdagspils, som igjen er ett resultat av herlig vårsol og uteserveringenes offline betalingspolicy. Siden, da kvelden kom, reparerte de til direktesendt fotballkamp på Tv2, og dette angrer de på i dag.
Den ene har fettgult hår med hentesveis og et utseende som bare en mor på valium kan elske. Jeg liker å tro hat han heter Frank. Hans kollega, en solid bamse med blank isse og kraftig mørk bart, har en rullings dinglende i munnviken. Røyken blåser inn i de allerede rødsprengte øynene til hans kollega Frank.
Frank, arbeideren med den fettgule hentesveisen, vurderer sterk å ta ut en sykemelding, selvsagt- han er fyllesyk som faen. Kanskje en tredagers?
På nattbordet hjemme ligger det et nyinnkjøpt pornoblad av dyreste merke og, om han ikke tar helt feil, så ligger det ei halvflaske Bell's whisky i fryseren etter festlighetene i går kveld.
«Da de hadde gått tom for isbiter, frøs de likegreit hele flaska»
Jo, det blir nok en sykedag i dag Frank.
Vel, totalt meningsløse ting skrives best etter en søvnløsnatt, og alt kan da heller ikke være like meningsfylt som det å vugge et allerede sovende barn til søvns. Så, med like rødsprengte øyner som anleggsarbeideren Frank, ser jeg det som klokt av meg å besøke sengen, om så bare foren liten stund.
(560 ord, lest 6867 ganger.) |
|
|
|
|
