|
Poll
|
| Hva gjør du når bestemor strikker sokker? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Dadafon - "Harbour"
Plateomtale: Harbour
Av Iren Hope Hjelen [ profil / post / artikler ]
Lørdag, 14.05.2005, 23:52
Trondheimsbandet Dadafons fjerde album ”Harbour” kom i 2004 og ble godt mottatt av kritikerne. Likevel er dette et relativt ukjent band i Norge, noe som er ufortjent. Dadafon leverer låter i et vilt, suggererende, folkloristisk og melodiøst landskap. Dette bør appellere til et vidt spekter av musikkelskere.
Kristin Asbjørnsen er kanskje en av Norges aller beste vokalister, med en klokkeklar og følsom stemme som presterer å være både sterk og sårbar på samme tid. Dadafon har spilt sammen i 10 år, noe som gjenspeiles i albumets helhet, og den gjennomsyrede kvaliteten i de enkelte låtene.
Dadafon har flørtet med afrikansk musikk, noe de til dels har fjernet seg fra, uten at det folkloristiske og eksotiske preget er forsvunnet. Med fele og dadafonisk cello som innslag i besetningen, er det tydelige hint til uante røtter. Det man sitter igjen med, er freshe og heftige poplåter med en helt egen vri.
Intense kjærlighetssanger og oppløftende godlåter går hånd i hånd, og leder lytteren gjennom dype skoger, nakne fjell og endeløse strender, nær sagt. Den mettede og ornamentale harmoniseringen i seg selv er nok til å falle pladask. Rytmisk gjør Dadafon en nydelig jobb med å gi oss noe annet enn det vi hører dag ut og dag inn. Det er befriende, rått, diggbart. Optimalt balanserte arrangementer gir låtene edge og særpreg, og sørger for at denne plata vokser for hver gjennomlytting. En tålmodig lytter vil kunne tygge lenge på denne skiva.
Diskuter denne artikkelen her (0 svar)
(240 ord, lest 4893 ganger.) |
|
|
|
|
