|
Poll
|
| [sayit:artikkel]
Hva er det beste i The Sims 2 Livets Skole? |
|
|
|
|
|
|
|
SayIt
|
Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør
Politikk: Gjør Som Jeg Sier, Ikke Som Jeg Gjør
Av Tom Erik Støwer [ profil / post / artikler ]
Onsdag, 16.06.2004, 20:38
Kunstens verden har lenge vært tangert av mektige politikere. Det er ikke et unntak når George W. Bush nå har portrettert sin utenrikspolitikk utover verdenslerretet. Fargen er selvsagt blodig rød. Men er Bush en kunstner i moderne krigfoering eller en politiker med altfor stor pensel?
Det er spørsmålet man bør stille seg, nesten tre år etter 11. september. Det gjenstår et snaut halvår før amerikanerne sniker seg til valgurnene og det korrupte valgssystemet igjen får stå sin prøve. Vil man noen gang få noe annet enn korrupte kapitalister inn i det ovale kontor?
Galskapen kjenner som kjent ingen grenser, så selv det er vel mulig. Ja, selv i en verden hvor mennesker blir styrt av sine skapte behov, og hvor makthaverne tjener fett på å bryte sine egne valgløfter.
Det er vel forunderlig at verdens mektigste mann unnlot det meste av sin førstegangstjeneste, men nå er det militære overhodet i USA. Det er vel forunderlig at presidentjobben i dag nesten ikke krever talekunnskaper. Det kan ha sammenheng med at retorikken som skal til i amerikansk stemmesanking kan reduseres til nasjonalistiske utsagn om frihet, som selvsagt ikke finnes, og om mot. The land of the free and the home of the brave.
Mot har Bush i all mass. Mot til å føre en hel nasjon bak lyset og iverksette en militær aksjon som mangler sidestykke, kanskje helt tilbake til Hitler-Tyskland. Hitler appellerte nemlig også til arbeidsledighet og til økonomiske nedgagnstider da han hauset opp hatet mot jødene. Denne gangen er det selvsagt araberne som står i veien for amerikanernes korstog mot et friere og rikere Amerika.
Men det er ikke amerikanern i gata som drar nytte av friheten og rikdommen. Den jevne amerikaner opplever nemlig enda høyere arbeidsledighet og enda trangere økonomi. Det er kapitaleliten som nyter godt av de amerikanske soldatenes korstog i Irak, en kunstutstilling i det siste av krigsteknologi og strategi.
Lite visste vel Bush at Irak skulle bli så vanskelig å knekke. Han trodde vel at siden han har klart å diktere sine egne borgere, så ble det vel ikke vanskeligere å “frigjøre” Irak fra sin diktator. Dessuten hadde han jo Guds velsignelse.
Det var ikke Paven veldig enig i, men hvem kjenner ikke Gud bedre enn Bush, som selv ble vekket etter et tiår med tungt alkoholinntak. Men at Bush bruker religion som argument til å gå inn i Irak burde gi oss det siste hint om at Hitler er reinkarnert. Hitler selv var dypt religiøs. Tilfeldig? Kanskje ikke.
Sentralisert makt er et stort problem i dagens verdenspolitikk. Er det noen som har litt for mye makt burde vi vite at personen kommer til å utnytte den situasjonen. EU-tilhengere bør tenke seg om et par ganger før de argumenterer for en EU-president. To stormakthavere er ikke nødvendigvis bedre enn en.
Så hva er moralen i dette eventyret? Det er ikke godt å si, men det ville hjulpet å gjeninnføre demokratiet i den vestlige verden, til fordel for det kapitalistiske aristokratiet. “Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør,” ser ut til å vaere den gjeldene filosofien.
Klarer jeg å overbevise folk om at samfunnet vi lever i langt fra er demokratisk? Det er ingen lett jobb å snu indoktrinering, så det kan bli tøft. Men det er vel verdt et forsøk?
Diskuter denne artikkelen her (9 svar)
(555 ord, lest 5309 ganger.) |
|
|
|
|
